Vincent Gerard Nichols

Vincent Gerard Nichols
Født		8. nov. 1945 (78 år) Crosby
Beskjeftigelse		Teolog, katolsk prest (1969–), diakon (1968–), katolsk biskop (1992–)
Embete		Kardinal (2014–) Roman Catholic Archbishop of Birmingham (2000–) archbishop of Westminster (2009–) hjelpebiskop (1991–) titulærbiskop (1991–)
Utdannet ved		Gregoriana St Mary's College St John Rigby College
Nasjonalitet		Storbritannia[1]
Våpenskjold
Vincent Gerard Nichols på Commons

Vincent Gerard Nichols (født 8. november 1945 i Crosby i Lancashire i England) er katolsk erkebiskop av Westminster, ordfører av Den katolske bispekonferense i England og Wales, og hovedrepresentant for den katolske kirke i England og Wales. Han har tidligere vært erkebiskop av Birmingham årene 2000–2009. Den 22. februar 2014 ble han en av den katolske kirkes kardinaler.^[2]

Vincent Gerard Nichols foreldre var lærere. Som ung ville han bli lastebilsjåfør, men i tenårene vendte han seg mot prestekallet. Han studerte på St Mary's College i Crosby fra 1956 til 1963.

Den 21. desember 1969 ble han presteviet for erkebispedømmet Liverpool, og året derpå avla han lisensiatseksamen i teologi ved Pontificia Università Gregoriana i Roma.

Nichols ble bispeviet den 24. januar 1992, og var da med sine 46 år den yngste biskopen i Storbritannia. Han ble bispeviet av erkebiskopen av Westminster, kardinal Basil Hume i Westminster Cathedral; medkonsekranter var Liverpools erkebiskop Derek Worlock, og East Anglias biskop Alan Charles Clark.

Han var da titulærbiskop av Othona, og hjelpebiskop i Westminster. I 1999 forrettet han ved kardinal Basil Humes begravelsesmesse.

I 2000 ble Nichols erkebiskop av Birmingham.

Da pave Johannes Paul II ble begravet var han kommentator i BBCs sendinger. Nichols tilhørte dem som virket for at John Henry Newman skulle helligkåres og var tilstede da Newmans grav ble åpnet i 2008, i et forsøk på å sikre relikvier.

I 2009 ble han erkebiskop av Westminster.

I konsistoriet av 22. februar 2014 opptok pave Frans ham som kardinalprest i kardinalskollegiet, med tittelkirken Santissimo Redentore e Sant’Alfonso in Via Merulana.^[3]

Han har publisert to bøker: Promise of Future Glory og Missioners.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
• Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
• Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
• Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
• Erkebiskop Filippo Bernardini (1884-1954) *1933
• Biskop Franz von Streng ((1884-1970) *1937
• Erkebiskop Bruno Bernard Heim ((1911-1903) *1961
• Erkebiskop Maurice Noël Léon Couve de Murville (1929–2007) *1982
• Kardinal George Basil Hume (1923–1999) *1976
• Kardinal Vincent Gerard Nichols (1945–) *1992^[4]