Ukrainas suverenitetserklæring
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/1991_CPA_6338.jpg/250px-1991_CPA_6338.jpg)
Ukrainas suverenitetserklæring ble vedtatt 16. juli 1990 av Verkhovna Rada valgt samme år, med 355 mot fire stemmer.[1] Suverenitetserklæringen ga landet rett til å ha egne militære styrker, egen myntenhet, og mulighet til å føre en egen utenrikspolitikk, der intensjonen var at Ukraina skulle være nøytral og alliansefritt. Det dreide seg foreløpig om prinsipper og ikke aktuell politikk.[2]
Landet var på dette tidspunktet medlem av Sovjetunionen. Alle sovjetrepublikkene holdt på denne tiden semi-demokratiske valg til parlamenter, og vedtok erklæringer om selvstendighet eller suverenitet. Selv om disse ordene kunne oppfattes som likeverdige, ble suveren oppfattet som autonom. Erklæringen i Ukraina innebar at landets lover skulle ha forrang foran unionens. Dette antas å ha vært uttrykk for at Moskva hadde fått svekket sin makt under Gorbatsjovs tid, mer enn at Ukraina søkte selvstendighet.[2]
Referanser
- ^ Åslund, Anders (2009). How Ukraine Became a Market Economy and Democracy (engelsk). Peterson Institute. s. 21. ISBN 978-0-88132-546-1.
- ^ a b Anne Brandt-Hansen (2000). «Det slaviske triangelet : en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina». Forsvarets forskningsintitutt. s. 54. Besøkt 7. oktober 2022.
- v
- d
- r
- Ukrainas suverenitetserklæring
- Ukrainas uavhengighetserklæring
- Ukrainas uavhengighetsdag
- Minsk-avtalen (1991)
- Folkeavstemningen over Ukrainas selvstendighet 1991
- Budapest-memorandumet (1994)
- Avnazifisering
- Oransjerevolusjonen
- Euromajdan
- Minskavtalene (2014 og 2015)
- Normandie-formatet
- Russlands anneksjon av Krim i 2014
- Folkeavstemningen på Krim 2014
- FN om folkeavstemningen fra 2014
- Nedskyting av Iljusjin Il-76 i 2014
- Malaysia Airlines Flight 17
- Krigen i Donbas
- Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022
- Beleiringen av Slovjansk