Storsteinkryper

Storsteinkryper
Foto: Palica
Nomenklatur
Lithobius forficatus
L., 1758
Populærnavn
Storsteinkryper
Brun steinkryper
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
OverklasseMangefotinger
KlasseSkolopendere
OrdenSteinkrypere
FamilieSteinkrypere
SlektLithobius
Økologi
Habitat: i eller på jord, blant organisk materiale
Utbredelse: Europa, Asia, Australia, Amerika og Nord-Afrika.

Storsteinkryper (Lithobius forficatus) er den vanligste steinkryperen i Norge. Den er utbredt i Europa og Nord-Afrika, og er innført i Amerika, Australia og Asia.

Undersiden med de kraftige giftkjertlene

Utseende

Kroppen er kastanjebrun og mellom 14 - 31 millimeter lang. Bredden er omtrent 4 millimeter. Antennene er trådformet med 35-49 segment og utgjør om lag en tredel av kroppens lengde. På hver side av hodet er en gruppe med 16 - 40 punktøyne.

Levevis

Storsteinkryper finnes særlig i tilknytning til løvskog. Den er nattaktiv og om dagen finnes den under røtter og steiner. Dersom den blir «oppdaget» vil den straks forsøke å finne et nytt gjemmested.

Storsteinkryper er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Den har giftkjertler i forbindelse med de kraftige kjevene som egentlig er et omdannet første beinpar. Brun steinkryper er helt ufarlig for mennesker, sannsynligheten for å bli bitt er svært liten.

Litteratur

  • Andersson, G., Meidell, B.A., Scheller, U., Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U. 2005. Mångfotingar: Myriapoda. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-3. 350 sider.

Eksterne lenker

Autoritetsdata