Shun-dynastiet
Tidstavle over kinesisk historie | ||||||
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk) | ||||||
Xià-dynastiet | ||||||
Shāng-dynastiet | ||||||
Det vestlige Zhōu-dynasti | Zhōu | |||||
Vår- og høstannalenes tid | Det østlige Zhōu | |||||
De stridende staters tid | ||||||
Qín-dynastiet | ||||||
Vestlige Hàn-dynasti | Hàn | |||||
Xīn | ||||||
Vestlige Jìn | Jìn | |||||
16- kongerikene | Østlige Jìn | |||||
Suí-dynastiet | ||||||
Táng-dynastiet (avbrutt av Andre Zhōu) | ||||||
Sòng- dynastiet | ||||||
Jīn | ||||||
Republikken Kina (Táiwān) | ||||||
|
Shun-dynastiet (forenklet kinesisk: 顺朝; tradisjonell kinesisk: 順朝; pinyin: Shùn cháo) var det navn som den seierrike opprørslederen Li Zicheng gav den æra han ville innlede. Dynastiet ble grunnlagt i Xi'an den 8. februar 1644, på måneårets første dag. Li tok seg i første omgang ikke keisertittel (皇帝), og nøyde seg med kongetittel (王). Hans styrker erobret Beijing og Mingdynastiets keiser Chongzhen-keiseren begikk selvmord den 25. april.
Li Zicheng klarte ikke å befeste sin myndighet. Mot slutten av mai 1644 ble han nord for Beijing beseiret av Ming-lojale styrker under general Wu Sangui alliert med mandsjuenes fyrst Dorgon. Li flyktet tilbake til Beijing tidlig i juni, tok keisertittel, og forlot hovedstaden så fort han bare kunne.
Dette dynastiet var så kortlivet at det vanligvis ikke regnes med som et fullverdig dynasti i Kinas historie.
Litteratur
- Wakeman, Frederic (1981). "The Shun Interregnum of 1644", i Jonathan Spence, et al. eds. From Ming to Ch’ing: Conquest, Region, and Continuity in Seventeenth-Century China. Yale University Press.