Sekundær diabetes
Denne artikkelen omhandler Sekundær diabetes. For andre typer diabetes, se diabetes.
Sekundær diabetes | |||
---|---|---|---|
Diabetessirkelen. | |||
Område(r) | Endokrinologi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-9-kode | 249.0 |
Sekundær diabetes, også kalt diabetes type 3 er en type diabetes som oppstår som følge av en sykdom, for eksempel på grunn av betennelser eller svulster i bukspyttkjertelen.[1] Sekundær diabetes kan også komme av blant annet sykdom i skjoldbruskkjertelen (hyperthyereose) eller binyrene, på grunn av for mye kortisol.[2] Sykdommen kan i tillegg oppstå som bivirkning (konsekvens) av noen medikament.[3]
Eksokrin diabetes er den mest utbredte av de ulike typene sekundær diabetes. Eksokrin diabetes oppstår på grunn av sykdom eller skader i fordøyelsesdelen av bukspyttkjertelen. De vanligste årsakene til eksokrin diabetes er pankreatitt eller kirurgiske inngrep, for eksempel etter en svulst.[4]
Referanser
- ^ Standen, Anne Lise (17. januar 2018). «Flere enn antatt har diabetes type 3». forskning.no (norsk). Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ Grotdal, Sven. «Diabetes – ikke bare type 1 og 2». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ Nomiyama T, Yanase T. [Secondary diabetes]. Nihon Rinsho. 2015 Dec;73(12):2008-12. Japanese. PMID: 26666145.
- ^ Grotdal, Sven (6. mars 2018). «Diabetes – ikke bare type 1 og 2». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 23. februar 2023.
Eksterne lenker
- (no) Diabetesforbundet (Norge)
- (dk) Diabetesforeningen (Danmark)
- (en) American Diabetes Association
- v
- d
- r
Diabetes
Type 1 · Type 2 · LADA · MODY · Svangerskapsdiabetes · Sekundær diabetes
- Polyuri
- Glykosuri
- Polydipsi
- Hyperfagi
- Blodsukker
- HbA1c
- Glukosebelastningsprøve
Autoritetsdata