Savalen kunstisbane
Savalen kunstisbane | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Adresse | Savalen, Tynset | ||||||||||||
Land | Norge | ||||||||||||
Brukere | Savalen Sportsklubb | ||||||||||||
Underlag | Kunstis (siden 1989) | ||||||||||||
Banestørrelse | 400 m | ||||||||||||
Historiske data | |||||||||||||
Påbegynt | 1973 | ||||||||||||
Åpnet | 1974 | ||||||||||||
Stengt | 2009 | ||||||||||||
Savalen kunstisbane 62°18′33″N 10°31′49″Ø |
Savalen kunstisbane var en kunstisbane for hurtigløp på skøyter ved innsjøen Savalen i Tynset kommune i Innlandet. Med sin beliggenhet 724 moh, var dette landets høyest beliggende kunstisbane for skøyter.
Den første skøytebanen på Savalen ble anlagt i 1971 på sjøisen ved høyfjellshotellet i nordenden av sjøen. I 1973 ble det opparbeidet en bane på fast grunn, som på grunn av den relativt høye beliggenheten viste seg å være en rask bane. Første sesongen ble det arrangert EM for proffligaen her. Gjennom 1970- og 1980-tallet ble det arrangert flere løp på denne banen, og Eric Heiden satte i 1978 verdensrekord på 1 000 meter med tiden 1.14,99 og på 3000 meter i 1980 med tiden 4.06,91.[1] Det ble også satt verdensbestenoteringer på 5 000 meter og 10 000 meter for kvinner, men disse ble ikke ratifisert som verdensrekorder av det internasjonale skøyteforbundet ISU, fordi hverken 5 000 meter eller 10 000 meter var offisielle distanser i kvinneklassen på dette tidspunktet.[2]
I 1989 ble banen oppgradert med et kunstisanlegg, med muligheter for stabile forhold allerede fra september. Frem til Vikingskipet ble ferdig i 1992 var dette landets raskeste skøytebane, og i første halvdel av 1990-tallet var banen mye brukt både til treningssamlinger og løp. Med stadig flere innendørsbaner rundt omkring i Europa, avtok imidlertid tilstrømningen til banen, og driften av anlegget ble for kostbart. Sesongen 2006/07 var den siste sesongen med normal drift på banen, og i 2009 ble det avgjort å avvikle skøytebanen på stedet.[3]
Foruten EM i proffligaen i 1974, ble VM allround for kvinner i 1995 holdt her[4], i tillegg til verdenscupløp i sesongene 1987/88 og 1991/92.
Referanser
- ^ «Rink Card - Idrettsplass Savalen Tynset-Savalen». SpeedSkatingNews.info. Besøkt 5. april 2021.
- ^ Magne Teigen og oppdatert av Roar Eriksen (1. juli 2020). «Utvikling av Verdensrekordene 1880–2020» (.pdf). Norges Skøyteforbund. s. 4, 8, 23 og 24 (av 29 sider). Besøkt 5. april 2021.
- ^ Christian Søberg (21. oktober 2009). «Skøyteeventyret på Savalen er over» (.ece). Arbeidets Rett. Besøkt 5. april 2021.
- ^ «Rink Card - Savalen Kunstisbane Tynset-Savalen». SpeedSkatingNews.info. Besøkt 5. april 2021.
- v
- d
- r
- 1893: Amsterdam
- 1894: Stockholm
- 1895: Hamar
- 1896: St. Petersburg
- 1897: Montréal
- 1898: Davos
- 1899: Berlin
- 1900: Kristiania
- 1901: Stockholm
- 1902: Helsingfors
- 1903: St. Petersburg
- 1904: Kristiania
- 1905: Groningen
- 1906: Helsingfors
- 1907: Trondhjem
- 1908: Davos
- 1909: Kristiania
- 1910: Helsingfors
- 1911: Trondhjem
- 1912: Kristiania
- 1913: Helsingfors
- 1914: Kristiania
- 1915–1921: Ikke arrangert
- 1922: Kristiania
- 1923: Stockholm
- 1924: Helsingfors
- 1925: Oslo
- 1926: Trondhjem
- 1927: Tammerfors
- 1928: Davos
- 1929: Oslo
- 1930: Oslo
- 1931: Helsingfors
- 1932: Lake Placid
- 1933: Trondheim
- 1934: Helsingfors
- 1935: Oslo
- 1936: Davos
- 1937: Oslo
- 1938: Davos
- 1939: Helsingfors
- 1940–1946: Ikke arrangert
- 1947: Oslo
- 1948: Helsingfors
- 1949: Oslo
- 1950: Eskilstuna
- 1951: Davos
- 1952: Hamar
- 1953: Helsingfors
- 1954: Sapporo
- 1955: Moskva
- 1956: Oslo
- 1957: Östersund
- 1958: Helsingfors
- 1959: Oslo
- 1960: Davos
- 1961: Göteborg
- 1962: Moskva
- 1963: Karuizawa
- 1964: Helsingfors
- 1965: Oslo
- 1966: Göteborg
- 1967: Oslo
- 1968: Göteborg
- 1969: Deventer
- 1970: Oslo
- 1971: Göteborg
- 1972: Oslo
- 1973: Deventer
- 1974: Inzell
- 1975: Oslo
- 1976: Heerenveen
- 1977: Heerenveen
- 1978: Göteborg
- 1979: Oslo
- 1980: Heerenveen
- 1981: Oslo
- 1982: Assen
- 1983: Oslo
- 1984: Göteborg
- 1985: Hamar
- 1986: Inzell
- 1987: Heerenveen
- 1988: Alma-Ata
- 1989: Oslo
- 1990: Innsbruck
- 1991: Heerenveen
- 1992: Calgary
- 1993: Hamar
- 1994: Göteborg
- 1995: Baselga di Pinè
- 1936: Stockholm
- 1937: Davos
- 1938: Oslo
- 1939: Tammerfors
- 1940–1946: Ikke arrangert
- 1947: Drammen
- 1948: Åbo
- 1949: Kongsberg
- 1950: Moskva
- 1951: Eskilstuna
- 1952: Karleby
- 1953: Lillehammer
- 1954: Östersund
- 1955: Kuopio
- 1956: Kvarnsveden
- 1957: Imatra
- 1958: Kristinehamn
- 1959: Sverdlovsk
- 1960: Östersund
- 1961: Tønsberg
- 1962: Imatra
- 1963: Karuizawa
- 1964: Kristinehamn
- 1965: Uleåborg
- 1966: Trondheim
- 1967: Deventer
- 1968: Helsingfors
- 1969: Grenoble
- 1970: Milwaukee
- 1971: Helsingfors
- 1972: Heerenveen
- 1973: Strömsund
- 1974: Heerenveen
- 1975: Assen
- 1976: Gjøvik
- 1977: Keystone
- 1978: Helsingfors
- 1979: Den Haag
- 1980: Hamar
- 1981: Sainte-Foy
- 1982: Inzell
- 1983: Karl-Mark-Stadt
- 1984: Deventer
- 1985: Sarajevo
- 1986: Den Haag
- 1987: Milwaukee
- 1988: Skien
- 1989: Lake Placid
- 1990: Calgary
- 1991: Hamar
- 1992: Heerenveen
- 1993: Berlin
- 1994: Butte
- 1995: Savalen
(menn og kvinner)
- 1996: Inzell
- 1997: Nagano
- 1998: Heerenveen
- 1999: Hamar
- 2000: Milwaukee
- 2001: Budapest
- 2002: Heerenveen
- 2003: Göteborg
- 2004: Hamar
- 2005: Moskva
- 2006: Calgary
- 2007: Heerenveen
- 2008: Berlin
- 2009: Hamar
- 2010: Heerenveen
- 2011: Calgary
- 2012: Moskva
- 2013: Hamar
- 2014: Heerenveen
- 2015: Calgary
- 2016: Berlin
- 2017: Hamar
- 2018: Amsterdam
- 2019: Calgary
(menn og kvinner / sprint og allround)