Riksherold
Riksherold (dansk rigsherold) var et statlig embete i Norge fra 1818 til 1865. Heroldens hovedoppgave var å proklamere Stortingets og Høyesteretts åpning i et ridende opptog. Riksherolden deltok også ved kroninger.
Riksheroldembetet ble opprettet i 1818. Etter hvert fikk riksherolden en prangende embetsdrakt inspirert av middelalderen og heroldsdrakter i flere land, med betegnelsen «tabard» eller «tappert». I Sverige ble lignende drakter brukt av egne ordensherolder for seremonier i hver av de forskjellige ordenene som kongene delte ut.
Det norske riksheroldsembetet forsvant da Holger Collett tok avskjed i 1865. Det finnes et maleri av Peter Nicolai Arbo fra 1881 som viser Collett i full embetsdrakt ved Karl XVs kroning i 1859.
I Sverige var det en «riksheraldiker» i tiden 1734-1953 med heraldikk som arbeidsfelt. I Storbritannia er det fortsatt «våpenkonger» med både seremonielle og heraldiske arbeidsoppgaver hos College of Arms og Lord Lyon King of Arms.
Riksherolder
- 1818–1822 Matthias Hagerup
- 1822–1832 Frederik Due
- 1832–1841 Peder Kjerulf
- 1843–1856 Johan Frederik Monrad
- 1856–1865 Holger Collett
Se også
Litteratur
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
- Else Boye: Christiania 1814–1905. Oslo: Grøndahl, 1976, s. 28.
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Michel Pastoureau: Traité d'héraldique, Grands manuels Picard, Paris 1979 (nye utgaver 1993, 1997, 2003)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry - Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
- Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001
