Prosedyrisk programmering
Prosedyrisk programmering er et programmeringsparadigme som er utgått fra strukturert programmering og som er basert på konseptet om et prosedyrekall. Prosedyrer, også kjent som rutiner, subrutiner eller funksjoner, inneholder en serie beregninger som skal utføres. En gitt prosedyre kan kalles på ethvert punkt under programmets utførelse, deriblant av andre prosedyrer enn prosedyren selv.
De første store språk som er basert på dette paradigmet oppstod rundt 1960, deriblant Fortran, ALGOL, COBOL og BASIC.[1] Pascal og C ble lansert i henholdsvis 1970 og 1973, mens Ada ble lansert i 1980.[1] Go er et eksempel på et mer moderne prosedyrisk språk, som ble lansert i 2009.
Referanser
- ^ a b «Welcome to IEEE Xplore 2.0: Use of procedural programming languages for controlling production systems». ieeexplore.ieee.org. Besøkt 6. april 2008.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
- v
- d
- r
Typer programmeringsspråk
- Aktørbasert
- Aspektorientert
- Dataflyt
- Flytbasert
- Deklarativ
- Deriverbar
- Domenespesifikk
- Dynamisk
- Esoterisk
- Funksjonell
- Følbart
- Hendelsesdrevet
- Imperativ
- Malprosessor
- Makro
- Metaprogrammering
- Klassebasert
- Kommandokø (pipeline)
- Konkatenativ
- Logisk
- Objektbasert
- Objektorientert
- Prosedyrisk
- Prototypebasert
- Regelbasert
- Samtidig
- Selvmodifiserende
- Skripting
- Stakkorientert
- Synkront
- Tabell
- Utvidbar
- 1. generasjon
- 2. generasjon
- 3. generasjon
- 4. generasjon
- 5. generasjon
