Pjotr Mamonov : Liv og virke, Referanser, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Pjotr Mamonov

Pjotr Mamonov

Født		14. apr. 1951^[1] Moskva
Død		15. juli 2021^[2] (70 år) Moskva
Beskjeftigelse		Skuespiller, sanger, gitarist, lyriker, sangtekstforfatter, rockemusiker, radioprogramleder
Nasjonalitet		Sovjetunionen (1951–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) Russland (1991–2021) (avslutningsårsak: død)
Medlem av		Zvuki Mu^[3]
Utmerkelser		Gullørnen for beste mannlige hovedrolle (2007) Vennskapsordenen (2021) Nika-prisen (2006)
Pjotr Mamonov på Commons

Pjotr Nikolajevitsj Mamonov (russisk: Пётр Никола́евич Мамо́нов, født 14. april 1951 i Moskva i Sovjetunionen, død 15. juli 2021 i Moskva)^[4] var en russisk rockemusiker, film- og teaterskuespiller.

Liv og virke

Bakgrunn

Mamonov var sønn av en ingeniør og en oversetter fra norsk.^{[trenger referanse]} I tenårene kjedet han seg som en stiljaga og havnet ofte i slåsskamp; ett resultat var et arr over magen (som kan sees i filmen Igla, som han opptrådte i tyve år senere).^{[trenger referanse]} Mamonovs foreldre ble separert i midten av 1950-årene og moren innledet et forhold til ingeniøren Nikolaij Bortnitsjuk. Dette førte til at Pjotr i 1958 fikk en halvbror, Aleksej Bortnitsjuk.

Karriere

Mamonov var på 1980-tallet en av få sovjetiske rockemusikere som klarte å få anerkjennelse også i utlandet,^{[trenger referanse]} med bandene «Zvuki Mu», og senere, på 1990-tallet, det 'nye' «Zvuki Mu». Gjennombruddet på storskjerm kom i 1990 da han spilte hovedrollen i Pavel Lungins Taxi Blues. Han skulle senere vende tilbake for å samarbeide med Lungin i titlene Island og Tsar.

I Vest-Europa samarbeidet han med Brian Eno. Foruten å begynne i filmen opptrådte han en tiårs tid med énmanns teaterperformancer. Blant disse forestillingene kan nevnes en absurd fremmedgjort versjon av Anton Tsjekhovs teaterstykke Frieriet (Предложение), som han kalte Finnes det liv på Mars? - eller Sjokolade-Pusjkin, der han har utgangspunkt i dikteren Aleksander Pusjkin, men uten å sitere noe fra dennes verker.

På 1990-tallet konverterte Mamonov til Den russisk-ortodokse kirke og forlot Moskva for å bosette seg på landsbygda. Han mottok en velsignelse fra sin bekjenner for å spille i «Øya», og hans egen religiøse fromhet burde være en grunn til at Mamonovs innsats i filmen var mer enn bare skuespill; han så på «øya» som en helhet som en religiøs preken^[5]. Han trekker dette så langt at han ved forskjellige anledninger utenfor det hvite lerretet har fortsatt å spille sin rolle, og med karakterens særegne karaktertrekk fremført oppløftende formaningstaler.^[6]^[7].

Død

Den 26. juni 2021 ble Mamonov innlagt på sykehus med covid-19.^[8] Han ble lagt i medisinsk indusert koma og døde den 15. juli i en alder av 70 år.^[9]

Referanser

^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0541136, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Умер Петр Мамонов»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tusovka: who's who in the new Soviet rock culture, side(r) 146^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Russian culture icon Pyotr Mamonov dies with coronavirus aged 70». euronews (engelsk). 16. juli 2021. Besøkt 20. august 2021.
^ Per-Arne Bodin: "The holy fool as a TV hero: about Pavel Lungin's film The Island and the problem of authenticity"
^ Bodin
^ "Sermon of Pyotr Mamonov"
^ https://meduza.io/news/2021/07/01/petr-mamonov-popal-v-reanimatsiyu-s-koronavirusom
^ «Умер Петр Мамонов». Izvestija. 15. juli 2021.