Philipp Friedrich Hiller

Philipp Friedrich Hiller
Født6. jan. 1699[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mühlacker
Død24. apr. 1769[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Steinheim am Albuch
BeskjeftigelseProtestantisk prest, salmedikter, teolog, luthersk prest Rediger på Wikidata
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen

Philipp Friedrich Hiller på Commons

Philipp Friedrich Hiller (født 6. januar 1699 i Mühlhausen an der Enz[5], i dag en bydel i Mühlacker, død 24. april 1769 i Steinheim am Albuch) var en tysk protestantisk prest og en betydelig salmedikter innen Württembergpietismen.

Liv

Hiller ble født som sønn av en prest, men da han var to år gammel døde faren hans. Moren hans giftet seg i 1706 med borgermesteren i Vaihingen an der Enz, som ble en god stefar for ham. Da han var rundt 14 år begynte han på klosterskole i Denkendorf. Her traff han Johann Albrecht Bengel som fikk stor påvirkning på gutten. I 1716 begynte han på klosterskolen i Maulbronn, og i 1719 den teologiske stiftskolen i Tübingen.

Etter studiene ble Hiller i 1724 hjelpeprest i Brettach. Etter tre år vendte han tilbake til foreldrene i Vaihingen igjen. Her underviste han broren sin og vikarierte for nabopresten. Han var en stund prest i Schwaigern, før han i 1729 dro til Nürnberg for å jobbe som huslærer. Han ble der fram til 1731. I løpet av tiden i Nürnberg gav han ut sine første dikt, Johann Arndts „Paradiesgärtlein geistreicher Gebete“ in Liedern.

På slutten av 1731 begynte Hiller som hjelpeprest i Hessigheim ved Neckar. Der giftet han seg i 1732 med prestedatteren. Fra 1732 til 1736 var han prest i Neckargröningen ved Ludwigsburg, så i Mühlhausen an der Enz og fra 1748 i Steinheim am Albuch ved Heidenheim. På grunn av lav lønn og sykdom i nær familie var den daglige økonomien en stor bekymring for ham. I 1751 fikk han selv en sykdom i halsen, og stod i fare for å miste stemmen. På grunn av konstant heshet måtte han gi opp å preke. Han beholdt jobben, men fikk en assistent til å holde de offentlige prekenene.

I sykdomsperioden hadde han mer tid til bibelstudier og dikterarbeid. Det var i denne perioden han skrev sine viktigste verker som er representerte i dagens tyske salmebøker. Han er også representert med en salme i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013

Verker

  • Johann Arndts „Paradiesgärtlein geistreiches Gebete“ in Liedern (Nürnberg 1729–1731)
  • Die Reyhe der Vorbilder Jesu Christi im Alten Testament in ihrer biblischen Ordnung und Zusammenhang zur Verehrung der göttlichen Weisheit aufgestellt (Stuttgart 1756)
  • Geistliches Liederkästlein zum Lobe Gottes, bestehend aus 366 kleinen Oden über so viele biblische Sprüche, Kindern Gottes zum Dienst aufgesetzet (Stuttgart 1762)
  • Philipp Friedrich Hiller's Geistliches Liederkästlein zum Lobe Gottes: bestehend aus 732 kleinen Oden über so viel biblische Sprüche, Kindern Gottes zum Dienst aufgesetzt; in 2 Theilen
  • Betrachtung des Todes, der Zukunft Christi und der Ewigkeit auf alle Tage des Jahrs oder geistliches Liederkästlein zweiter Teil. (Stuttgart 1767)
  • Kurze und erbauliche Andachten bey der Beicht und Heil. Abendmahl (Tübingen u. Stuttgart, o. J., wahrscheinl. zw. 1762 und 1767)
  • Morgen- und Abendandachten: nach den sieben Bitten des Vaterunser / von Ph. Fr. Hiller

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID P/Philipp_Friedrich_Hiller.htm[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Evangelical-Lutheran Church in Württemberg, Württembergische Kirchengeschichte person ID 3487, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. oktober 2007. Besøkt 28. mai 2007. 

Litteratur

  • Martin Brecht (Herausgeber): Gott [selbst] ist mein Lobgesang. Philipp Friedrich Hiller (1699–1769) der Liederdichter des württembergischen Pietismus, Ernst-Franz-Verlag Metzingen 1999; ebenda, S. 138–164, 228–237.
  • Werner Raupp (Ed.): Gelebter Glaube. Erfahrungen und Lebenszeugnisse aus unserem Land. Ein Lesebuch, Metzingen/Württ.: Ernst Franz-Verlag 1993, p. 136–144, 387–388 (Introduction, Source material, Lit.).

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Deutsche Biographie · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · Discogs · Hymnary