Opplæringslova

Fullt navnLov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa KortnavnOpplæringslova TypeLovVirkeområdeNorgeVedtatt17. juli 1998I kraft1. august 1999Nettsidelovdata.no

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova, forkortet oppll.) av 17. juli 1998 er en norsk lov som omhandler rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge. Regler som utfyller loven er gitt i en forskrift fra Kunnskapsdepartementet.

I Norge har barn det pliktig grunnskoleutdanning. Det følger av opplæringslova § 2-1 første ledd, som lyder:

«Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.»^[1]

Brudd på skoleplikten kan sanksjoneres, det vil si at foreldre eller foresatte som ikke sørger for at barn eller unge får skolegang i henhold til loven, kan straffes med bøter. Det følger av opplæringsloven § 2-1 femte ledd, som lyder:

«Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust.»^[1]

Læreplanverket for grunnopplæringen i norske skoler er utformet med hjemmel i opplæringslova.^[2]

I 2018 ble opplæringslova endret ved at det ble innført et forbud i § 9–7 mot at elever, lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og de som underviser, bruker klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet.^[3][4]

Ungdomsrett er en utdanningsrettighet norske ungdommer har til for videregående opplæring basert på lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, opplæringslova, og der spesielt §3-1.^[5]

Loven fastslår ungdommens rettighet til ordinær videregående opplæring i tre år, eller mer for noen utdanninger som varer lenger. For elever som gjør omvalg og bytter utdanningsprogram, åpnes det for rettighet til ett ekstra år. Det er derimot kun mulighet for ett omvalg innenfor ungdomsretten.

Eleven kan også søke om inntil to alternative år, hvileår eller venteår, i løpet av opplæringen uten å miste ungdomsretten. Likevel skal retten til videregående opplæring som hovedregel brukes i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eventuelt seks år ved læretid. Ungdomsretten bortfaller vanligvis ved fylte 24 år. Voksne har rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år hvis de ikke tidligere har fullført videregående opplæring.

• Opplæringslova på Lovdata.no