Oloid

En oloid-struktur vist ved to 240 graders sirkulære sektorer med et konveks skrog.

oloid er et tredimensjonalt buet geometrisk objekt, oppdaget av Paul Schatz i 1929. Objektet er formet av et konveks skrog til en skjelettramme av to sammenkoblede kongruente sirkler i vinkelrette plan, slik at midten av hver sirkel ligger på kanten av annen sirkel. Avstanden mellom sirkelsentrene er lik sirkelenes radius. En tredjedel av hver sirkels omkrets ligger inne i det konvekse skroget.

Overflateareal og volum

Overflaten av en oloid brettet ut i to plan.

Overflatearealet av en oloid er gitt ved:[1]

A = 4 π r 2 {\displaystyle \!A=4\pi r^{2}}

presis det samme overflateareal av en sfære med samme radius. I sin lukkede form er volumet[1][2]

2 3 ( 2 E ( 3 4 ) + K ( 3 4 ) ) r 3 {\displaystyle {\frac {2}{3}}\left(2E\left({\frac {3}{4}}\right)+K\left({\frac {3}{4}}\right)\right)r^{3}} ,

hvor K og E er komplette elliptiske integraler av hhv. første og andre grad. En numerisk beregning gir:

V 3.0524184684 r 3 {\displaystyle \!V\approx 3.0524184684r^{3}}

Referanser

  1. ^ a b Dirnböck, Hans; Stachel, Hellmuth (1997), «The development of the oloid», Journal for Geometry and Graphics 1 (2): 105–118, MR 1622664, http://www.heldermann-verlag.de/jgg/jgg01_05/jgg0113.pdf .
  2. ^ Sloane, N. J. A. (ed.). "Sequence A215447". The On-Line Encyclopedia of Integer Sequences. OEIS Foundation.

Se også

  • Kjeglesnitt.
Oppslagsverk/autoritetsdata
MathWorld