Nils Økland

Nils Økland

Født		7. jan. 1961 (63 år) Haugesund
Beskjeftigelse		Dirigent, musiker
Barn		Dorothea Økland
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Rogaland fylkes kulturpris (2010) Spellemannprisen i åpen klasse (2017) (for: Lysning)^[1]
Musikalsk karriere
Instrument		Jazzfiolin, fiolin,^[2] hardingfele
Plateselskap		ECM, Hubro catalog
Nettsted		http://nilsokland.no/
IMDb		IMDb
Nils Økland på Commons

Nils Økland (født 1961) er en norsk musiker/komponist (hardingfele, fiolin, Viola d'amore) og bror til musikerne Gjertrud Økland og Torbjørn Økland.

Karriere

Han spilte i Løver og Tigre (plate, 1983), Balkansemblet (1984–), Oslo Tangoforening og i duo med jazzbassist Bjørnar Andresen (plate Hot Club Records 1986). han spilte også i gruppa Skinn og Bein som ga ut Knaus – en samtidscollage (Hot Club Records, 1989). Med Supersilent opptrådte han på BBCs oppsetning «The Wire Sessions» (2000).^[3]

Selv ga han ut Blå harding (Morild, 1996), hvorpå utkom Straum (Rune Grammofon, 2000) med Sigbjørn Apeland (harmonium), broren Torbjørn Økland (gitar), Ole Henrik Moe (fiolin) Pål Thorstensen (bass) og Åsne Valland Nordli og Berit Opheim (vokal). Fire år etter kom Bris (Rune Grammofon, 2004) med egne verk, i samarbeid med Sigbjørn Apeland, Mats Eilertsen (bass), Per Oddvar Johansen (trommer) og Håkon Mørch Stene (perkusjon). Deler av utgivelsen var Øklands musikk til Jon Fosses skuespill Melancholia.^[4] I 2009 kom albumet Monograph, utgitt av det anerkjente plateselskapet ECM. I 2011 kom duoplata Lysøen - Hommage à Ole Bull. Ved siden av å lede egne grupper spiller han i trioen 1982 med Øyvind Skarbø og Sigbjørn Apeland og i rocketrioen Kaudervelsk med Per Steinar Lie og Ørjan Haaland.

Han var leder for Ole Bull-akademiet i seks år, har turnert i mange europeiske land, Midtøsten, USA, Kina og Japan. Han har medvirket på flere innspillinger med jazzmusikeren Christian Wallumrøds ensemble. I trioen BNB har der også utkommet plate, med Berit Opheim vokal og Bjørn Kjellemyr bass. Økland har også spilt på plater utgitt av Benedicte Maurseth/Knut Hamre, Kari Bremnes, Alf Cranner, Karoline Krüger, Jan Toft og Hans Fredrik Jacobsen.

Han fikk Rogaland fylkeskommunes kulturpris for 2010, Osaprisen 2010 og Haugesund kommunes kulturpris 2011. I 2015 vant han Folkelarmprisen i åpen klasse med Nils Økland band for albumet Kjølvatn.^[5] Albumet var dessuten nominert til Spellemannprisen 2015 i klassen folkemusikk/tradisjonsmusikk. Han vant sin første Spellemann under Spellemannprisen 2017 i åpen klasse for albumet Lysing fra 2017.^[6] Sammen med Sigbjørn Apeland ble han nominert til Spellemannprisen 2023 i åpen klasse for albumet Glimmer.^[7]

Diskografi

Blå harding (1996)
Horizon (1999) EP, 4 spor
Straum (Runegrammodon, 2000)
Bris (Runegrammofon, 2004)
Ein song frå dei utsungne stunder (2005) med Berit Opheim og Bjørn Kjellemyr
Monograph (ECM, 2009)
Lysøen - Hommage á Ole Bull (ECM, 2011) med Sigbjørn Apeland
Lumen Drones (ECM, 2015) med Lumen Drones (Økland, Per Steinar Lie og Ørjan Haaland)
Kjølvatn (ECM, 2015) med Nils Økland Band
Lysning (Hubro, 2017) med Nils Økland Band
Glødetrådar (Hubro, 2021)
Glimmer (ECM, 2023) med Sigbjørn Apeland
Gjenskinn (Hubro/Grappa Musikkforlag, 2023) med Nils Økland Band

Utgivelser med 1982

1982 (NORCD, 2009)
Pintura (Hubro, 2011)
1982 + BJ Cole (Hubro, 2012)

Medvirkning på andre utgivelser

Benedicte Maurseth og Knut Hamre: Rosa i Botnen (Grappa, 2012)
Georg Buljo og Nils Økland: Neve (Duippidit, 2014)

Referanser

^ www.nrk.no, besøkt 1. mars 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://www.cosmopolite.no/program/cosmopolite/2019/mars/kongshaugfestivalen.
^ Engelsk suksess for Nils Økland Arkivert 5. mars 2007 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon (23.11.2000)
^ Økland med lanseringskonsert Arkivert 10. mars 2007 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon
^ rorosnytt.no: «Vant Folkelarmpris» Arkivert 15. mars 2016 hos Wayback Machine.
^ «Se alle Spellemann-vinnerne her». nrk.no. 25. februar 2018. Besøkt 26. februar 2018.
^ «Dette er dei nominerte til Spellemannprisen». nrk.no. 29. februar 2024. Besøkt 29. mars 2024.