Michael Hopstock
Michael Hopstock | |||
---|---|---|---|
Født | 24. jan. 1964 (60 år) | ||
Beskjeftigelse | Skribent, filmregissør | ||
Far | Carsten Hopstock | ||
Mor | Kirsti Hopstock | ||
Nasjonalitet | Norge |
Michael Hopstock (født 24. januar 1964 i Oslo) er en norsk historiker, faglitterær forfatter og filmregissør. Han har også vært rektor ved Kragerø Kunstskole og skoleleder ved Forsøksgymnaset i Oslo og Nesbru videregående skole.
Han skrev hovedoppgave i historie om hagebyer.[1]
I 2003 stilte han som kandidat til bystyret i kommunevalget i Oslo, som representant for Høyre.[2]
Bibliografi (utvalg)
- 1994: Holtet haveby. Den røde by. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo.
- 2006: Mifunes sidste sang. En jungiansk analyse. Masteroppgave i filmvitenskap NTNU.
- 2011: På sporet av Norge. Norgeshistorien fortalt til rytmen av Bergensbanen. ISBN 9788279004332
- 2020: Slekten Hopstock. Skogvoktere i Harz og deres etterkommere. Av Hermann Hebbel 1975. Supplert av Michael Hopstock (red) og Ole Andreas Hopstock 2020
- 2023: Livet i Lockdown (red) ISBN 978-82-8104-500-2
Kortfilmer (utvalg)
- 1999: Stubergh
- 2000: Pelle
- 2001: Såret engel[3]
- 2004: Brått evig
- 2006: I ensomme stunde
- 2010: Jack
Familie
Michael Hopstock er sønn av billedkunstneren og forfatteren Kirsti Hopstock og kunsthistorikeren Carsten Hopstock.
Referanser
- ^ «Anti Babylon». Bergensavisen. Bergen. 15. oktober 1995.
- ^ Hopstock, Michael (23. mai 2003). «Leserinnlegg: Byvåpenet skal se ut som det er». Dagsavisen. Oslo.
- ^ «Lang Zwart-natt». Glåmdalen. Kongsvinger. 12. juni 2001. «Blant filmskaperne som har nye filmer i Grimstad er Margareth Olin, Joachim Trier, Michael Hopstock, Stefan Faldbakken og "Først & Sist"-reporter Marit Åslein (---).»
Litteratur
- Hebbel, Hermann. Hopstocks- Förster und Baueren im Harz. – Boffzen/Oslo/København : [H. Hebbel], 1975.
- Slekten Hopstock. Skogvoktere i Harz og deres etterkommere. Av Hermann Hebbel 1975. Supplert av Michael Hopstock (red) og Ole Andreas Hopstock 2020