Kveis

Kveis betegner oppkveilede larver av rundormer som kan sees i innvollene eller muskulaturen hos fisk. Mennesker som spiser kveis-infisert fisk kan bli syke av parasitten. Denne tilstanden kalles anisakidose.^[1][2]

Begrepet kveis brukes om minst fire forskjellige arter av parasittiske rundormer.^[2] De to som er vanligst i norske farvann, er Anisakis simplex og torskekveis^[3] (Pseudoterranova decipiens^[4])^[5].

• Anisakis simplex er en art i slekten Anisakis og den vanligste kveis-arten hos sei, sild og makrell.^[1][2][6]
• Torskekveis (Pseudoterranova decipiens) har selarter som havert og steinkobbe som mellomverter.^[7]

Kveis finnes i alle verdenshav og lever i tarmen til fisk, sjøpattedyr som seler og hval, og hos fugler som spiser fisk. Ormen kan forårsake sykdommen anisakidose (anisakiasis) med symptomer som minner om blindtarmbetennelse.^[8] I 2012 ble det for første gang oppdaget kveis i norsk oppdrettslaks.^[9] Ifølge Mattilsynet var det før 2018 bare registrert to tilfeller av anisakidose i Norge. I Japan der det er vanlig å spise sushi, er anisakidose mer utbredt.^[10]

I 2005 hadde redusert fiskebestand og omfanget av kveis resultert i at kystfiskerne måtte stadig lenger ut på havet for å finne kveisfri fisk på innsig til kysten. Lokale fiskemottak nektet mottak av fisk fra stadig større områder, fordi fisken derfra er infisert av kveis og parasitter. Større arealer er i realiteten båndlagt av sel og kveis. Mengden av kveis sammenfaller med størrelsen på de lokale selbestandene.^[11]

Kveis finnes som oftest i fet fisk, men den er også funnet i torsk. Mennesker som spiser rå fisk, kan også få i seg levende kveis. I et menneske vil kveis henge seg fast i magesekken eller i tarmen og på den måten forårsake sykdom. Moderne behandlingsmetoder for fisk kan være et problem med hensyn til kveis. Når fisken ises ned uten å bli renset først, vil kveis få muligheten til å flytte seg fra tarmen til fiskekjøttet. Dette gjelder spesielt makrell og sild.