Katolikos-patriarken av Østens kirke

Katolikos-patriarken av Østens kirke (eller Østens katolikos-patriark) er overhodet for Østens kirke. Han fører tittelen katolikos minst siden 410. Etter kirkens uavhengighet i 424 ble patriark tilføyd til tittelen. I dag er det to biskoper som gjør krav på tittelen: Mar Dinkha IV (siden 1976) som katolikos-patriark av Østens assyriske kirke med sete i Chicago (USA); og Mar Addai II (siden 1970) som katolikos-patriark av Østens gamle kirke med sete i Bagdad (Irak).

Katolikos-patriarken fører også tittelen biskop av Selevkia-Ktesifon, siden Selevkia-Ktesifon (delvis omtalt som Babylon) inntil 775 var katolikos-patriarkens sete. Dette året ble setet flyttet til Bagdad, som i 762 hadde blitt hovedstad i det abbasidiske Perserriket. Setet ble flyttet flere ganger etterpå: 1265 til Tabriz, 1368 til Mosul og 1403 til Alqosh.

I kirkens blomstringstid var katolikos-patriarken overhodet for flere millioner kristne mellom Middelhavet og Østkinahavet, og hadde til tider mer enn 200 biskoper under seg. Etter Timur Lenks blodige kristenforfølgelse var kirken imidlertid redusert til et lite og isolert kirkesamfunn i grensetraktene mellom dagens Tyrkia, Iran og Irak. Katolikos-patriarkens rolle var nå ikke lenger bare et geistlig overhode, men han fungerte også som østsyrernes politiske leder. Tittelen ble gjort arvelig av Shimun IV (ca. 1437–1497), dvs. at vervet pleide å gis videre til en bror eller nevø av den forrige innehaveren.

Misjoneringsforsøk fra den katolske kirke, men også uenigheter om arveretten førte etter hvert til flere linjer av konkurrerende katolikos-patriarker:

  • Den første splittelsen skjedde i 1552, da Shimun VIII Yohannan Sulaqa ble valgt som motpatriark til Shimun VII Eshuyow. Den førstnevnte lot seg ordinere av pave Julius III, inngikk altså en union med den katolske kirke, flyttet setet til Amid (dagens Diyarbakır i Tyrkia) og grunnla «fjellenes patriarkat», også omtalt som «Shimun-linjen» (Simon-linjen). Katolikos-patriarkene i Alqosh ble heretter betegnet som «lavlandets patriarker» og utgjorde «Elijja-linjen» (Elias-linjen).
  • Fjellenes patriarkat brøt senest i 1672 kontakten med den katolske kirke. Shimun XIII Dinkha flyttet setet til Qudshanis (dagens Konak i Tyrkia).
  • Lavlandets patriarkat ble splittet på nytt da biskop Josef I gikk over til katolisismen og lot seg ordinere som kaldeernes patriark av pave Innocens XI i 1681. Dette grunnla den såkalte Josef-linjen av patriarker, som nå er kjent som den kaldeiske kirke. Amid (dagens Diyarbakır i Tyrkia) ble valgt som sete.
  • Linjen av lavlandets patriarker i Alqosh døde ut med Elijja XIII Eshuyow i 1804. Hans fetter, konkurrent og etterfølger Yohannan VIII Hormizd hadde i 1780 konvertert til katolisismen, og ble i 1830 katolsk-kaldeisk patriark av Babylon. Dermed var lavlandets patriarkat blitt forent med Josef-linjen. Setet for den kaldeiske patriarken ble flyttet til Mosul.

Østens kirke var dermed bare representert ved fjellenes patriarkat. Under og etter folkemordet på armenske og assyriske kristne (1915–1918) måtte katolikos-patriarken flykte fra Qudshanis. Etter flere år på flukt, bl.a. i Irak og på Kypros, gikk Shimun XXIII Eshuyow i US-amerikansk eksil. Setet er nå i Chicago.

På grunn av noen reformer som Shimun XXIII gjennomførte i 1964, oppstod en splittelse i kirken. Som følge av denne ordinerte noen biskoper i 1968 en motpatriark i Bagdad, slik at det nå igjen fins to linjer av patriarker, i tillegg til den kaldeiske.

Liste over «fjellets patriarker» av Østens kirke fra 1662

For katolikos-patriarker av andre linjer eller før 1662 se liste over Østens katolikos-patriarker.

Autoritetsdata