Johann Gottlob Harrer
| Johann Gottlob Harrer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mai 1703[1][2][3][4] Görlitz[5] | ||
| Død | 9. juli 1755[1][2][3][4] (52 år) Leipzig | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, korleder, dirigent | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Johann Gottlob Harrer på Commons | |||
Johann Gottlob Harrer (1703–1755) var en tysk komponist som i 1750 etterfulgte Johann Sebastian Bach som kantor ved Thomasschule i Leipzig.
Harrer studerte musik i Leipzig og Italia. Fra 1731 var han medlem av kapellet til riksgreve Heinrich von Brühl og denne bisto Harrer i å få posten som thomaskantor etter Bachs død.
Harrer skrev overveiende instrumentalmusikk, blant annet 27 symfonier, 24, orkestersuiter, 51 fløyteduetter og cembalosonater. Dessuten er to messer med orkester og en a cappella-messe, 47 kantater, oratorier, pasjoner, salmer og motetter bevart.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Gottlob Harrer, IMSLP-identifikator Category:Harrer,_Gottlob, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6df6x3t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- A. Schering: Der Thomaskantor Johann Gottlob Harrer. I Bach-Jahrbuch. Band XXVII. 1931
- (de) Robert Eitner: «Harrer, Gottlob». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 10, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, s. 640.
Eksterne lenker
- (de) Verk av og om Johann Gottlob Harrer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- v
- d
- r
Thomaskantorer
- …
- Thidericus (ca 1295)
- …
- Johannes Steffani de Orba (1436–1443)
- Thomas Ranstete (1443–1444)
- Peter Seehausen (ca 1460)
- Martin Klotzsch (ca 1470)
- Johannes Fabri de Forchheym (ca 1472)
- Ludwig Götze (fra 1480)
- Gregor Weßnig (1482–1488)
- Heinrich Höfler (1488–1490)
- Nikolaus Zölner (ca 1494)
- Johannes Conradi (ca 1508)
- Johann Scharnagel (ca 1513)
- Georg Rhau (1518–1520)
- Johannes Galliculus (1520–1525)
- Valerian Hüffeler (1526–1530)
- Johann Hermann (1531–1536)
- Wolfgang Jünger (1536–1539)
- Johannes Bruckner (1539–1540)
- Ulrich Lange (1540–1549)
- Wolfgang Figulus (1549–1551)
- Melchior Heger (1553–1564)
- Valentin Otto (1564–1594)
- Sethus Calvisius (1594–1615)
- Johann Hermann Schein (1615–1630)
- Tobias Michael (1631–1657)
- Sebastian Knüpfer (1657–1676)
- Johann Schelle (1677–1701)
- Johann Kuhnau (1701–1722)
- Johann Sebastian Bach (1723–1750)
- Johann Gottlob Harrer (1750–1755)
- Johann Friedrich Doles (1756–1789)
- Johann Adam Hiller (1789–1801)
- August Eberhard Müller (1801–1810)
- Johann Gottfried Schicht (1810–1823)
- Christian Theodor Weinlig (1823–1842)
- Moritz Hauptmann (1842–1868)
- Ernst Friedrich Richter (1868–1879)
- Wilhelm Rust (1880–1892)
- Gustav Schreck (1893–1918)
- Karl Straube (1918–1939)
- Günther Ramin (1939–1956)
- Kurt Thomas (1957–1960)
- Erhard Mauersberger (1961–1972)
- Hans-Joachim Rotzsch (1972–1991)
- Georg Christoph Biller (1992–2015)
- Gotthold Schwarz (2016–2021)
- Andreas Reize (2021–)
