Johann Franck

Denne artikkelen omhandler salmedikteren Johann Franck. For komponisten, se Johann Wolfgang Franck; for den svenske legen, se Johannes Franck.

Johann Franck
Født		1. juni 1618 Guben[1]
Død		18. juni 1677 (59 år) Guben[2]
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, dikterjurist, salmedikter
Utdannet ved		Albertus-Universität Königsberg
Nasjonalitet		Det tysk-romerske rike
Medlem av		Kürbishütte
Johann Franck på Commons

Johann Fran(c)k (født 1. juni 1618 i Guben, Niederlausitz, død 18. juni 1677 samme sted) var en tysk poet og salmedikter.

Franck ble født i Guben i Markgrevskapet Brandenburg. Han gikk på latinskolen i Guben, deretter på skoler i Cottbus, Stettin, og gymnaset i Thorn. Etter å ha studert jus på universitetet i Königsberg, fikk han jobb i hjembyen sin, hvor han etterhvert ble borgermester og medlem av parlamenter for Niederlausitz. Han døde i Guben.

Under påvirkning av den silesianske skolen og Simon Dach fra Königsberg, skrev han en rekke dikt og salmer som han samlet og utgav i to bind selv under tittelen Teutsche Gedichte, enthaltend geistliches Zion samt Vaterunserharfe nebst irdischem Helicon oder Lob- , Lieb- , Leidgedichte,. De sekulære diktene regnes som tapt, men rundt førti salmer er bevart i salmebøkene til de protestantiske kirkene i Tyskland. I Norsk Salmebok finner man tre salmer av Franck og i Norsk salmebok 2013 to.

• J.S. Bachs motett Jesu, meine Freude (BWV 227) er basert på en tekst av Franck med samme navn.
• J.S. Bachs koralkantate Schmücke dich, o liebe Seele (BWV 180) er basert på en tekst av Franck med samme navn.

• Anne Kristin Aasmundtveit, Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok, Verbum Forlag, Oslo, 1995. ISBN 82-543-0573-0, s. 41

• (en) Johann Franck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Publikasjoner av og om Johann Franck i Verzeichnis der im deutschen Sprachraum erschienenen Drucke des 17. Jahrhunderts («VD17» )