Japansk zen
- Jōjitsu
- Hossō
- Sanron
- Kegon
- Risshū
- Kusha
- Tendai
- Shingon
- Det rene land (Jōdo-shū, Jōdo Shinshū,
Ji-shū, Yūzū Nembutsu) - Zen (Sōtō, Rinzai, Ōbaku, Fuke-shū,
Sanbō Kyōdan) - Nichiren (Kempon Hokke-shū, Nichiren Shōshū,
Nichiren-shū, Rissho Kosei Kai, Sōka Gakkai,
Shōshinkai)
- v
- d
- r
Japansk zen (japansk: 禅) er en benevnelse på de japanske avleggerne av Chán, en skole innenfor mahayanabuddhismen som legger sterk vekt på dhyāna og śamatha (meditasjon). Det er en meditasjon som gir innsikt i ens egen Buddhanatur, eller tomheten (Śūnyatā) som en iboende egenskap ved eksistensen.
Zen har sin bakgrunn i Kina, og ankom Japan i 1187 da Myōan Eisai etablerte skolen Rinzai. I 1227 etablerte Dōgen skolen Sōtō. Den tredje store skolen innenfor japansk zen er Ōbaku som ble grunnlagt av Ingen i 1661.
Utover disse store retningene ble skolen Fuke-shū grunnlagt av den kinesiske Zen-mesteren Puhua (770-840). Den var en avlegger av Rinzai, og ble bragt til Japan i 1254 av Shinchi Kakushin. Den eksisterte frem til slutten av 1800-tallet. Videre grunnla Hakuun Yasutani i 1954 skolen Sanbo Kyodan, som er inspirert av både Rinzai og Sōtō.