Jakob II av Mallorca

Jakob II av Mallorca
Født		31. mai 1243 Montpellier[1]
Død		29. mai 1311 (67 år) Palma[2]
Beskjeftigelse		Konge
Embete		Konge av Mallorca
Ektefelle		Esclaramunda of Foix (1275–)[3]
Far		Jakob I av Aragón
Mor		Yolanda av Ungarn
Søsken		Peter III av Aragón Isabella av Aragón Violante av Aragón Konstanse av Aragón
Barn		10 oppføringer Sancho of Majorca Sancha of Majorca Ferdinand of Majorca James of Majorca Philip of Majorca Isabella of Majorca[4] Saura of Majorca (utenomekteskapelige barn) Peter of Majorca Blanche de Majorca Saura of Majorca[5]
Nasjonalitet		Kongedømet Mallorca
Gravlagt		La Seu
Våpenskjold
Jakob II av Mallorca på Commons

Jakob II (katalansk: Jaume) (født 31. mai 1243 i Montpellier, død 29. mai 1311 på Mallorca) var konge av Mallorca og herre av Montpellier fra 1276 til sin død.

Han var annen sønn av Jakob I av Aragón og hans kone Violant, datter av Andreas II av Ungarn. Etter traktaten i Perpignan i 1279 var han den aragonske krones vasall.^{[trenger referanse]}

Jakob arvet etter sin far kongeriket Mallorca, som omfattet Balearene, grevskapene Roussillon og Cerdanya, herrskapet Montpellier, baroniet Aumelàs og visegrevskapet Carladès. Den ene av de baleariske øyer, Menorca, var under muslimsk kontroll, men underlagt Jakob. Fra 1279 regjerte han som vasall under sin eldre bror Peter III av Aragón.^{[trenger referanse]} Gjennom hele sin regjeringstid prøvde Jakob å komme fri fra sin underordnede status.^{[trenger referanse]}

Under det aragonske korstog i 1285 allierte Jakob seg med pave Martin IV og kong Filip II av Frankrike (enkemann etter Jakobs søster, Isabella) mot sin bror. Korstoget endte med et fransk nederlag og Filip IIIs død. Peter III døde også samme år, men hans sønn og arving Alfonso erobret Mallorca i 1285, Ibiza i 1286 og Menorca i 1287. I henhold til traktaten i Anagni i 1295 ble øyene returnert til Jakob.

Etter dette tilbakeslag satte Jakob kreftene inn på å styrke sitt kongerike internt.^{[trenger referanse]} Han foretok en rekke reformer innen byutvikling, landbruk, forsvar og økonomi.^{[trenger referanse]} Han førte en ambisiøs landbrukspolitikk med utvidelser av landbruksområdet og oppbygning av nye sentre på landet.^{[trenger referanse]} Han støttet nye konsulater i Nord-Afrika og kongeriket Granada og etablerte et nytt pengesystem.^{[trenger referanse]} Han støttet også oppbygningen av en ny tekstilindustri.^{[trenger referanse]}

Han styrket kongens makt overfor adelen og kirken og påbegynte byggingen av flere slott og borger, heriblant kongeslottet i Perpignan, slottet i Almudaina, Santa María-katedralen i Palma de Mallorca,^{[trenger referanse]} idag kjent som La Seu og Castell del Bellver. Han åpnet rettssaker mot tempelridderne. Undertrykkelsen av dem betød at han kunne inndra den tiende som de oppkrevde på øyene.^{[trenger referanse]}

Jakob giftet seg etter eget ønske i 1275 med Esclaramunda av Foix, som var datter av Roger IV av Foix. De hadde seks barn:

• Jakob, som ble fransiskanermunk før sin fars død.
• Sancho, som etterfulgte Jakob som Sancho I av Mallorca
• Sancha av Mallorca, som giftet seg med Robert av Napoli.
• Filip
• Elisabeth, gift med Juan Manuel, fyrste av Villena.
• Ferdinand, far til Jakob III av Mallorca.

• Denne artikkelen inneholder tekst fra en publikasjon som nå er public domain: Chisholm, Hugh, red. (1911). Encyclopædia Britannica (11th ed.). Cambridge University Press.

• (en) James 2. of Majorca – galleri av bilder, video eller lyd på Commons