Ingeborg Motzfeldt Løchen
| Ingeborg Motzfeldt Løchen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. aug. 1875[1] Norderhov[2] | ||
| Død | 6. feb. 1946[3] (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fotograf, skribent | ||
| Ektefelle | Thorvald Løchen (1909–)[4] | ||
| Far | Ernst Motzfeldt[5] | ||
| Søsken | Ulrik Anton Motzfeldt[6] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Viktige verk | Fridtjof Nansen fotosamling | ||
Ingeborg Motzfeldt Løchen på Commons | |||
Ingeborg Mathia Motzfeldt Løchen (født 26. august 1875, død 6. februar 1946) var en norsk fotograf og forfatter. Hun er kjent for sine portrettfotografier av blant andre Fridtjof Nansen og Erik Werenskiold.
familie
Løchen ble født i 1875 som datter av jurist og politiker Ernst Motzfeldt og Else Motzfeldt, født Gram. Hun var en yngre søster av juristen Ulrik Anton Motzfeldt (1871-1942). Farfaren var Ulrik Anton Motzfeldt. Morens slekt var fra gården Ask på Ringerike, der også Løchen ble født.[7] Hun ble døpt i Norderhov kirke 3. oktober 1875.[8] Faren Ernst var statsråd i Emil Stangs andre regjering fra 1893 til 1894.[9]
Løchen vokste opp i Kristiania. Moren Else døde tidlig, og faren giftet seg på nytt med Elses søster Margrethe. Ifølge Løchen selv ble tanten hennes «andre mor».[7]
24. august 1909 giftet Løchen seg med juristen Thorvald Løchen.[10] Han var amtmann (fylkesmann) i Nordre Trondhjems amt fra 1902 til 1916 og stiftsamtmann i Hedmarkens amt fra 1916 til 1926. Paret hadde ingen barn.
Fotograf
Løchen var fotograf og tok flere fotografier av polfareren Fridtjof Nansen og hans familie, samt av tegneren Erik Werenskiold. De fleste fotografiene er tatt mellom 1900 og 1910. Bildesamlingen hennes oppbevares hos Nasjonalbiblioteket.
- Et utvalg av Løchens fotografier
-
Erik Werenskiold maler med sin sønn Dagfin Werenskiold på armen, ca. 1900. -
Fridtjof Nansen, rundt 1900. -
Fridtjof Nansens barn Irmelin Nansen (på en lekehest) og Kåre Nansen, ca. 1902. -
Fridtjof Nansen til hest på hingsten Hemingen ved «Polhøgda», ca. 1902. -
Fridtjof Nansen ved skrivebordet hjemme på «Polhøgda», før 1904. -
Fridtjof Nansen og Erik Werenskiold i malerens atelier, en gang før 1907. -
Fridtjof Nansen med sine fem barn Liv Nansen (senere Høyer), Odd Nansen, Åsmund Nansen, Kåre Nansen og Irmelin Nansen (senere Revold), ca. 1908. -
Erik Werenskiold hjemme i sitt atelier, før 1908. -
Erik Werenskiold, før 1908. -
Fridtjof Nansen på ski på Lysaker, før 1910. -
Fridtjof Nansen, før 1914.
Forfatterskap
Mot slutten av livet skrev Løchen også bøker, blant annet om Fridtjof og Eva Nansen, som hun innledet et livslangt vennskap med, og om slektsgården Ask. I tillegg utgav hun flere av brevene som var blitt vekslet mellom foreldrene i bokform. To av bøkene ble utgitt etter Løchens død, på bakgrunn av hennes nedtegnelser.[11]
- Somre og vintre på Ask: optegnelser fra en Ringeriksgård, Aschehoug 1940
- To unge i en svunnen tid : brevveksling mellom Else Gram og Ernst Motzfeldt, Aschehoug 1945
- Minner fra et vennskap: Eva og Fridtjof Nansen, Aschehoug 1962
Referanser
- ^ «Norderhov kirkebøker – Ministerialbok», serienummer 15, type referanse kirkebok[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Somre og vintre på Ask : optegnelser fra en Ringeriksgård», side(r) 7[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 9. februar 1946[Hentet fra Wikidata]
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ urn.nb.no, side(r) 5[Hentet fra Wikidata]
- ^ runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Løchen, Ingeborg Motzfeldt (1875-1946) (1940). Somre og vintre på Ask: optegnelser fra en Ringeriksgård. Oslo: Aschehoug. s. 7.
- ^ Digitalarkivet, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0015: Ministerialbok nr. 15, 1875-1884, s. 14
- ^ Gram, Else (1945). To unge i en svunnen tid: brevveksling mellom Else Gram og Ernst Motzfeldt. Oslo: Aschehoug. s. 6.
- ^ Steffens, Haagen Krog (1873-1917) (1915). Norske Slægter: 1915. Kristiania: Gyldendal. s. 163.
- ^ Løchen, Ingeborg Motzfeldt (1875-1946) (1962). Minner fra et vennskap: Eva og Fridtjof Nansen. Oslo: Aschehoug. s. 3; Forord v/Ketil Motzfeldt.
