Havfruas spådom
Havfruas spådom er et norsk vandresagn katalogisert som ML 4060 i Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog.
Sagnet er blitt dokumentert over storparten av Norge, men merkelig nok står dette sagnet særlig sterkt i tradisjonen i innlandsfylket Oppland. En versjon trykt i Ivar Kleivens Segner frå Vågå, Kristiania 1894, er i kortform slik:
- En mann fra garden Leine i Nord-Fron er på jakt, og ved Furusjøen får han se ei havfrue sitte ved en foss og kjemme håret sitt. Han skyter etter henne og hun sier:
- Farvel Flakk- og Furusjø
- og Finntjønnin båe.
- Ingen heppen mann på Leine skal bli
- før i niende led.
Ifølge tradisjonen gikk denne spådommen i oppfyllelse og ni generasjoner med gardbrukere hadde lite lykke med seg.
I andre versjoner spør mannen havfrua om gode råd. Hun svarer på det han spør om, men sier også at spørsmålene hans var lite kloke.
I kystområdene kan havfrua også være en havmann (en marmæl) og han gir opplysninger om hva man kan spise på fisken og om gode fiskeplasser.
Eksempler:
- Knut Hermundstad, I Manns Minne: Gamal Valdreskultur III, Oslo 1944, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 55, s. 120.
- Kristian Bugge, Folkeminneoptegnelser: Et utvalg. Oslo 1934. Norsk folkeminnelags skrifter nr. 31, s. 92.