Hans Wangensten Paus
Hans Wangensten Paus | |||
---|---|---|---|
Født | 26. juli 1891 | ||
Død | 1975 | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
Far | Tollef Lintrup Paus | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje |
Hans Wangensten Paus (født 26. juli 1891 i Trondhjem, død 1975), mest kjent som H.W. Paus, var en norsk veiingeniør og direktør i Vegdirektoratet. Han utgav flere bøker og artikler om den norske veibyggingens historie.
Han studerte ved NTH 1914–1919 og tok eksamen som sivilingeniør ved bygningsingeniørlinjen. Han ble også vernepliktig offiser i 1916. Han arbeidet hele livet i Statens vegvesen, først i Nordland, senere i Oppland, før han i 1937 ble ansatt i Vegdirektoratet, hvor han ble avdelingsdirektør og sjef for direktoratets veiavdeling i 1949. Han gikk av med pensjon i 1961.
Han var sønn av kaptein og jernbaneingeniør Tollef Lintrup Paus (1843–1915), som i sitt yrkesliv arbeidet med utbyggingen av jernbanenettet i Norge, og som tilhørte Skiens-grenen av slekten Paus. Tollefs far, fogd Henrik Johan Paus, hadde den uvanlige idé å gi sine eldste barn navn etter deres nummer i søskenflokken: Nina, Tina, Ellef og Tollef. Hans mor var Hedevig Holmsen, datter av oberstløytnant Hans Wangensten Holmsen (1815–1903).
H.W. Paus var også interessert i slektshistorie og heraldikk. Han undersøkte og drøftet slekten Paus' forskjellige våpenskjold med Sigurd Engelstad og Hans Cappelen. Et spørsmål var hvordan våpenet kunne tas med i Hans Cappelens bok Norske slektsvåpen (1. opplag 1969). De konstaterte at våpenet med oksehode og stjerne ikke oppfylte bokens vilkår om å ha vært brukt i slekten første gang for minst 100 år siden pr 1969. Kompromisset ble å plassere våpenet utenom bokens liste av slektsvåpen og i stedet bare ta det med i innledningskapitlet. Der er våpenet omtalt og gjengitt med en tegning av H. W. Paus. Tegningen er basert på Hallvard Trættebergs tegning i Norske by- og adelsvåben (Kaffe Hag, Oslo 1933).
H.W. Paus ble utnevnt til statens representant i Vegvesenets hoveddriftsutvalg i 1947, var medlem av Fonnvernutvalget fra 1949 til 1951 og av komiteen for norsk-finsk økonomisk samarbeid i de nordlige områder fra 1955 til 1959.
Han var gift med Gudrun Egeland og var far til sivilingeniør Kjeld (Fredrik Wangensten) Paus, Lidingö, som var sentral i svensk veibygging og direktør i flere entreprenørselskaper. H.W. Paus var farfar til den svenske geologen og næringslivslederen Ole Paus.
Utmerkelser
- Ridder 1. klasse av Nordstjerneordenen
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- N.A.F.s fortjenstmedalje i gull
Publikasjoner
- H.W. Paus, Norges vegdirektører og vegsjefer, 1956, 2. og utvidet utgave 1962
- H.W. Paus, Militæres innsats i norsk veibygging : en historisk oversikt, utgitt som bilag til Norsk Militært Tidsskrift 10/1964
- H.W. Paus, Norges generalvegmestre : generalvegmesterperioden 1665-1824, 1966
- H.W. Paus, Norges vegbestyrere : vegbestyrerperioden 1824-1864, 1969
Kilder
- Nekrolog av Karl Olsen, Aftenposten, 1975-07-18
- Korrespondanse H. W. Paus og Sigurd Engelstad hos advokat Hans Cappelen, Oslo
- G. Jølsen: Slekten Holmsen, 300-årsjubileum 1634–1934, Oslo 1972
- v
- d
- r
personer
- Hans Olufsson (ca. 1500), kannik
- Hans Povelsson Paus d.e. (1587), prest
- Peder Povelsson Paus (1590), prost
- Povel Hansson Paus (1620), prest
- Anders Hansson Paus (1622), prest
- Povel Pedersson Paus (1625), prest
- Hans Povelsson Paus (1656), prest
- Cornelius Povelsson Paus (1662), jurist
- Peder Hansson Paus (1691), jurist
- Paul Corneliussen Paus (1697), jurist
- Hans Christensen Paus (1716), prest
- Hans Pedersson Paus (1721), jurist
Skien
- Cornelius Paus (1726), holzførster
- Hedevig Paus (1763)
- Ole Paus (1766), skipsreder
- Henrik Johan Paus (1799), jurist
- Christian Cornelius Paus (1800), amtmann
- Mariane Paus (1808)
- Christopher Blom Paus (1810), skipsreder
- Henrik Ibsen (1828), dramatiker
- Johan Altenborg Paus (1834), krigskommissær
- Christopher Paus (1843), grosserer
- Ole Paus (1846), stålgrosserer
- Tollef Lintrup Paus (1846), jernbaneingeniør
- Karl L. Paus (1856), fabrikkeier
- Christopher Blom Paus (1878), stålgrosserer
- Christopher Lintrup Paus (1881), britisk diplomat
- Thorleif (von) Paus (1881), diplomat
- Hans Wangensten Paus (1891), ingeniør
- Karl Paus (1902), godseier
- Robert Paus Platt (1905), britisk statssekretær for Palestinamandatet
- Helvig (von) Paus (1909)
- Ole Paus (1910), general
- Per Paus (1910), stålgrosserer
- Thorleif Lintrup Paus (1912), diplomat
- Christopher Paus (1943), skipsreder
- Cecilie Paus (1943), skipsreder
- Peder Paus (1945), forretningsmann
- Ole Paus (1947), visesanger
- Pontine Paus (1973), skipsreder
- Olympia Paus (1976), skipsreder
- Marcus Paus (1979), komponist
fra Herresta |
|
---|
Henrik Ibsen |
|
---|
Drammen
- Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780), skipsreder
- Nicolai Nissen Pauss (1811), skipsreder
- Ismar Mathias Pauss (1835), skipsreder
- Bernhard Cathrinus Pauss (1839), teolog
- Henriette Pauss (1841), skolekvinne, kvinnesakspionér
- Olav Pauss (1863), skipsreder
- Alf Paus (1869), grosserer
- Sigurd Pauss (1873), industrileder
- Nikolai Nissen Paus (1877), kirurg, humanitær leder
- Augustin Paus (1881), industrileder
- George Wegner Paus (1882), jurist
- Nicolay Nissen Paus (1885), grosserer
- Bernhard Paus (1909), industrileder
- Eva Paus (1909), barnelege, kvinnesakskvinne
- Bernhard Paus (1910), kirurg, humanitær leder
- Olav Paus (1912), grosserer
- Vilhelm Paus (1915), jurist, diplomat
- Brita Collett Paus (1917), humanitær leder
- Lucie Paus (1938), statssekretær
- Nikolai Paus (1944), industrileder
- Albert Collett Paus (1946), kirurg
- In memoriam Domini Petri Pavli (1653)
- Herresta
- Kvesarums slott
- Pauspur
- Paus-samlingen
- Pausvillaen
- Esviken
- Paus & Paus
- Ole Paus Eftf.
- Den Norske Hesteskosømfabrik (med «Hønse-Lovisas hus»)