Hans Hüttig

Hans Hüttig
Født		5. apr. 1894 Dresden (Det tyske keiserrike, Kongeriket Sachsen)
Død		23. feb. 1980 (85 år) Wachenheim an der Weinstraße
Beskjeftigelse		Militært personell
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Det tyske riket Tyskland
Medlem av		Schutzstaffel
Hans Hüttig på Commons

Hans Benno Hüttig (1894–1980) var en tysk SS-leder og kommandant ved konsentrasjonsleirene Natzweiler-Struthof og Herzogenbusch.

Hüttig ble oppdratt i en streng evangelisk familie som det eldste barnet av en snekker. Han vokste opp i Dresden under ordnede forhold. Etter å ha fullført sin grunnskoleutdanning i 1908, begynte han på en skole i Sør-Tyskland for å forberede seg til ett års militærtjeneste. Han besto imidlertid ikke avslutningseksamenen i 1911.^[1] Deretter startet han en utdanning som apoteker, men avbrøt denne i 1913. Hüttig arbeidet deretter i fotobutikken som hans far hadde opprettet.^[2]

Fra mars 1914 arbeidet Hüttig som representant for et import- og eksportfirma i den tyske kolonien Øst-Afrika. Etter utbruddet av første verdenskrig meldte han seg frivillig til det tyske Øst-Afrika-korpset og oppnådde rang som sergent. Etter å ha blitt alvorlig skadet i desember 1917 ble han sendt til et militærlazarett som snart ble tatt av den britiske hæren. Hüttig ble tatt til fange og internert nær Kairo.^[1]

Hüttig vendte tilbake til Dresden i 1920 og arbeidet i forskjellige firmaer. I desember 1921 giftet han seg, og fra ekteskapet som ble oppløst på begynnelsen av 1930-tallet, fikk han to barn.^[1] Han ble medlem av Stahlhelm i 1924 og startet i 1926 en fotobutikk, som han måtte stenge igjen i 1930 på grunn av den store depresjonen. Fra 1931 var Hüttig daglig leder ved en luftbildetjeneste i Meißen. Hüttig, som alltid ønsket å bli offiser, ble medlem av NSDAP (medlemsnummer 1.127.620) den 1. mai 1932^[3] og ble samme år medlem av SS (SS-nummer 127.673).^[2] Han oppnådde rang som SS-Sturmbannführer i 1942.^[4]

Fra 1933 var Hüttig ansatt på heltid i SS og ble tilknyttet SS-Totenkopfverbände. Han var medlem av vaktmannskapet ved KZ Sachsenburg fra 1933, fullførte et kurs ved KZ Dachau i 1935, og ble i 1937 gruppefører ved KZ Lichtenburg. I 1938 ble han adjutant for den daværende leirkommandanten Karl Otto Koch ved KZ Buchenwald, og ble i 1939 også utnevnt til andre beskyttelsesleirsleder ved samme leir.^[2] I KZ Buchenwald skal Hüttig, kjent som "Soldatenmax", ha utøvd alvorlig mishandling av fanger:

"Hauptsturmführer Hüttig sørget fra tid til annen for underholdning for folket. Han fikk 'Bock', en innretning for piskestraff, brakt til det lille leiret, og selv møtte han med en rekke blokkleder og fikk hvert tiende fanget til å motta 25 piskeslag. I et tilfelle, da en fange ønsket å ta straffene for sin bror som var blitt trukket ut ved loddtrekning, viste Hauptsturmführer Hüttig sin anerkjennelse ved å la begge brødrene bli pisket."^[5]

Hüttig ble i 1939 adjutant for leirkommandanten ved KZ Flossenbürg og ble i 1940 første beskyttelsesleirsleder ved KZ Sachsenhausen.^[2] Den 17. april 1941 ble han utnevnt til leirkommandant ved KZ Natzweiler-Struthof.^[6] Våren 1942 ble Hüttig overført som Høyere SS- og politileder (HSSPF) til Norge, hvor han fungerte som kommandant for vakttroppen ved politileiren Grini.^[4] I februar 1944 ble han utnevnt til leirkommandant ved KZ Herzogenbusch, etter at den forrige kommandanten Adam Grünewald var blitt avsatt på grunn av bunkerdramaet i Vught, som hadde kostet ti kvinnelige fanger livet. Hüttig forble kommandant ved leiren til den ble evakuert tidlig i september 1944. I denne perioden byttet Hüttig blant annet ut de nederlandske kapoene mot tyske funksjonsfanger, og iverksatte flere tiltak for å isolere leiren fra omverdenen og forhindre sabotasje. I tillegg lot Hüttig i sensommeren 1944 henrette 450 motstandsfolk og politifanger i Herzogenbusch.^[7] Fra høsten 1944 til slutten av andre verdenskrig tjenestegjorde Hüttig ved en politistasjon.^[1]

Etter krigens slutt ble Hüttig tatt til alliert internering. Den 2. juli 1954 ble han dømt til livsvarig fengsel av en fransk militærdomstol i Metz.^[8] I 1956 ble Hüttig løslatt og levde et tilbaketrukket liv i Wachenheim fram til sin død i 1980. Den 8. mars 1975 ble Hüttig oppsporet og intervjuet av Tom Segev. Hüttig var en av de tre gjenværende KZ-kommandantene som Segev hadde kontakt med, sammen med Johannes Hassebroek og Wilhelm Gideon.[9]

• Tom Segev : The Soldiers of Evil. Om konsentrasjonsleirsjefenes historie . Rowohlt, Reinbek nær Hamburg 1995, ISBN 3-499-18826-0 .
• Harry Stein, Buchenwald Memorial (red.) : Buchenwald konsentrasjonsleir 1937–1945. Medfølgende bind til den permanente historiske utstillingen. Wallstein, Göttingen 1999, ISBN 3-89244-222-3 .
• Ulrich Herbert, Karin Orth, Christoph Dieckmann : De nasjonalsosialistiske konsentrasjonsleirene - utvikling og struktur. Bind 1. Wallstein, Göttingen 1998, ISBN 3-89244-289-4 .
• Coenraad JF Stuldreher: Tyske konsentrasjonsleire i Nederland - Amersfoort, Westerbork, Herzogenbusch. I: Wolfgang Benz (red.) : Dachauer Hefte 5 – The Forgotten Camps. München 1994, ISBN 3-423-04634-1 .
• Ernst Klee : Det tredje rikets personlige leksikon: Hvem var hva før og etter 1945. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-596-16048-0 .
• Ulrich Pfaff: Soldaten Max von Buchenwald. I: Sächsische Zeitung fra 20. mars 2015, s. 3.