Gotfred Appel

Gotfred Appel
Født9. feb. 1923Rediger på Wikidata
Taastrup[1]
Død15. jan. 1992[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Nakskov[1]
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
PartiDanmarks Kommunistiske Parti (–1963)[1]
Kommunistisk Arbejdskreds (19631980)[2]
NasjonalitetDanmark[1]

Gotfred Appel (født 9. februar 1923 i Taastrup, død 15. januar 1992 i Nakskov[3]) var en dansk marxist og sosialistisk teoretiker. Som 22-åring meldte Appel seg i 1945 inn i Danmarks Kommunistiske Parti (DKP). Partiledelsen bemerket raskt hans store begavelse og retoriske talent, og han ble utnevnt til studiekretsleder som innebar å opplære nye partimedlemmer i marxismen-leninismen. Samtidig tok han på seg oppgaven med å undervise på den kinesiske ambassaden i København. Fra 1959 til 1961 var han leder av Forlaget Tiden, som ble drevet av DKP.

Ideologisk utvikling

Under den ideologiske striden mellom Sovjetunionens Kommunistiske Parti og Kinas kommunistiske parti på starten av 1960-tallet tok Appel side for det kinesiske standpunktet. Han arbeidet på den tiden for DKPs avis Land og Folk, hvor han hadde ansvar for utenriksstoffet og især dekket utviklingen i Kina. I september 1963 ble han knyttet til den kinesiske ambassadens tidsskrift Bulletin og ble ekskludert av DKP for fraksjonsvirksomhet.

I desember 1963 dannet han, bl.a. sammen med historikeren Benito Scocozza, Kommunistisk Arbeidskrets (KAK). KAK ble således en av de første maoistiske organisasjoner i Europa.

Filosofisk var Appel sterkt påvirket av Mao Zedongs artikkel Om motsigelsen (1937).[4] Han betraktet marxismen som en vitenskap og søkte derfor «objektive» drivkrefter i den historiske materialismen.

Snylterstatsteorien

Appel utviklet etterhvert det som senere skulle bli kalt «snylterstatsteorien». Mens resten av venstresiden på 1960-tallet forsøkte å få arbeiderklassen til å kjempe for revolusjon, mente KAK og Appel at det var umulig under de gitte forhold. De mente at arbeiderklassen i den rike vestlige verden, utover å være utbyttet av sitt eget borgerskap, også fikk del i borgerskapets utbytting av den fattige delen av verden. Derfor hadde arbeiderklassen ingen interesse i å ta makten fra borgerskapet, og derfor var det i et revolusjonært perspektiv meningsløst å støtte arbeiderklassens økonomiske kamp. I stedet skulle kampene i den tredje verden være løftestangen for revolusjonen.

KAK og Appels «snylterstatsteori» fikk lite politisk gjennomslag, men tankebanene og folk fra dette miljøet skapte senere den danske Blekingegade-banden som begikk alvorlig kriminalitet - for å finansiere palestinske PFLP.

Bibliografi

  • Der kommer en dag... Imperialisme og arbejderklasse, Futura (1971)
  • Klassekamp og revolutionær situation, Futura (1971)
  • Mao, Komintern och Liu Shao-chi, Raben & Sjögren (1971)
  • Revolutionens krogveje, Futura (1972)

Referanser

  1. ^ a b c d e www.leksikon.org, besøkt 28. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.leksikon.org, besøkt 6. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Opplysninger fra Slægtsbogen Arkivert 26. februar 2014 hos Wayback Machine., privat slekttre-side. Leksikon for det 21. århundrede angir imidlertid fødeår 1924
  4. ^ Se Mao Tsetung, Verker i utvalg, bind 1, Forlaget Oktober, Oslo 1978, s. 311.


Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF · LCCN · ISNI