Giovannino Guareschi
Giovannino Guareschi | |||
---|---|---|---|
Født | Giovannino Oliviero Giuseppe Guareschi 1. mai 1908[1][2][3][4] Roccabianca | ||
Død | 22. juli 1968[1][2][3][4] (60 år) Cervia[5] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, journalist, filmregissør, manusforfatter, romanforfatter, karikaturtegner | ||
Utdannet ved | Università degli Studi di Parma Liceo Classico G. D. Romagnosi | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1968) Kongedømmet Italia (1908–1946) | ||
Giovannino Guareschi på Commons |
Giovannino Guareschi (født 1. mai 1908 i Fontanelle di Roccabianca, nær Parma i Italia, død 22. juli 1968 i Cervia) var en italiensk journalist, tegneserietegner og humorist, som er mest kjent for figuren Don Camillo.
Liv og virke
Bakgrunn
Giovannino Guareschi kom fra en familie av middelklassen. I 1926 gikk familien konkurs. Dermed kunne Giovannino ikke forsette sine studier ved universitetet i Parma, men måtte begynne å jobbe.
Journalist og forfatter
Han begynte å skrive for ei lokalavis, og i 1929 ble han redaktør for det satiriske magasinet Corriere Emiliano. Fra 1936 til 1943 var han sjefredaktør for et annet tidsskrift i samme sjanger, Bertoldo.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig kritiserte han Mussolinis regjering. I 1943 ble han imidlertid innkalt til militærtjeneste, og han ble etter hvert offiser i artilleriet. Da Italia inngikk våpenhvile med de allierte, måtte han – sammen med andre italienske soldater – sitte i krigsfangenskap i Polen i tre år. Han skrev seinere om dette i Diario Clandestino (Hemmelig dagbok).
Etterkrigstiden
Etter krigen vendte Guareschi tilbake til Italia og grunnla det monarkistiske satiremagasinet Candido. Da Italia ble republikk, valgte han å støtte Democrazia Cristiana (kristendemokratene). Han kritiserte og spøkte med kommunistene, og er kjent for å framstille dem med et ekstra nesebor. I 1948 tapte kommunistene valget. Guareschi valgte da også å kritisere seierherrene i Democrazia Cristiana.
Det var fra 1948 at han begynte å skrive historier om sin fiktive skikkelse «Don Camillo». Denne katolske presten var imidlertid ikke uten levende modell. Den er basert på en italiensk katolsk prest, krigspartisan og fange i de tyske konsentrasjonsleirene Dachau og Mauthausen, Don Camillo Valota.[6][7]
I 1954 ble Guareschi stilt for retten, anklaga for å ha publisert et falskt brev, som motstandsleder (og seinere statsminister) Alcide De Gasperi skulle ha skrevet under krigen – med oppfordring til de allierte om å bombe Roma for å demoralisere dem som samarbeidet med tyskerne. Guareschi ble dømt til tolv måneders fengsel, men sonet ikke hele straffen.
I 1957 gikk han av som redaktør av Candido på grunn av dårlig helse, men han fortsatte å skrive i bladet.
Han døde i 1968 av hjertesvikt.
Bibliografi i utvalg (se også Don Camillo)
- La scoperta di Milano (1941)
- Il destino si chiama Clotilde (1943)
- Il marito in collegio (1944)
- Favola di natale (1945)
- Diario Clandestino 1943-1945 (1946)
- Italia Provvisoria (1947)
- Lo zibaldino (1948)
- Corrierino delle famiglie (1954)
- Vita in famiglia (1968)
Norske utgivelser
- 1952: Don Camillos lille verden (inneholder et utvalg av fortellinger fra Mondo piccolo. Don Camillo, 1948; utvalget samsvarer med den engelske utgaven)
- 1953: Don Camillo vender tilbake (inneholder utvalg av fortellinger fra Mondo piccolo. Don Camillo e il suo gregge, 1953)
- 1954: Min egen lille verden (oversatt etter La scoperta di Milano, 1941)
- 1955: Don Camillos dilemma (inneholder utvalg av fortellinger fra Mondo piccolo. Don Camillo e il suo gregge, 1953, samt noveller fra tidsskriftet Candido; utvalget samsvarer noenlunde med den engelske Don Camillo’s Dilemma, 1954)
- 1957: Mademoiselle Troll (oversatt etter Il destino si chiama Clotilde, 1943)
- 1972: Don Camillo (omfatter alle fortellinger i de tre tidligere norske Don Camillo-samlinger, samt Manifestet s. 21–26, Brannstiftelsen s. 41–44, Festen s. 129–136 og Panservogn s. 266–275)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004108, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3517, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ (på tysk) Mauthausen Komitee Österreich, http://www.mkoe.at/ .
- ^ «Morto a Bormio don Camillo; Il suo nome ispiro' Guareschi» (på italiensk), Corriere della Sera, 5 November 1998, http://archiviostorico.corriere.it/1998/novembre/05/Morto_Bormio_don_Camillo_suo_co_5_9811051913.shtml .
Eksterne lenker
- (it) Offisielt nettsted
- (en) Giovannino Guareschi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Giovannino Guareschi på Internet Movie Database
- (sv) Giovannino Guareschi i Svensk Filmdatabas
- (da) Giovannino Guareschi på Filmdatabasen
- (fr) Giovannino Guareschi på Allociné
- (en) Giovannino Guareschi på AllMovie
- (en) Giovannino Guareschi hos The Movie Database
- (it) Tutto il mondo di Guareschi
Portal: Litteratur
- v
- d
- r
- Ernest Hemingway (1953)
- Giovannino Guareschi (1954)
- Hervé Le Boterf (1955)
- Hanh Suyn (1956)
- Werner Keller (1957)
- Boris Pasternak (1958)
- Heinrich Gerlac (1959)
- Bonaventura Tecchi (1960)
- André Schwarz Bart (1961)
- Cornelius Ryan (1962)
- Caccia Dominioni (1963)
- Giulio Bedeschi (1964)
- Luigi Preti (1965)
- Vincenzo Pappalettera (1966)
- Indro Montanelli (1967)
- Isaac Bashevis Singer (1968)
- Peter Colosimo (1969)
- Oriana Fallaci (1970)
- Enzo Biagi (1971)
- Alberto Bevilacqua (1972)
- Roberto Gervaso (1973)
- Giuseppe Berto (1974)
- Susanna Agnelli (1975)
- Carlo Cassola (1976)
- Giorgio Saviane (1977)
- Alex Haley (1978)
- Massimo Grillandi (1979)
- Maurice Denuziere (1980)
- Sergio Zavoli (1981)
- Gary Jennings (1982)
- Renato Barneschi (1983)
- Luciano De Crescenzo (1984)
- Giulio Andreotti (1985)
- Pasquale Festa Campanile (1986)
- Enzo Biagi (1987)
- Cesare Marchi (1988)
- Umberto Eco (1989)
- Vittorio Sgarbi (1990)
- Antonio Spinosa (1991)
- Alberto Bevilacqua (1992)
- Carmen Covito (1993)
- John Grisham (1994)
- Jostein Gaarder (1995)
- Stefano Zecchi (1996)
- Giampaolo Pansa (1997)
- Paco Ignacio Taibo (1998)
- Ken Follett (1999)
- Michael Connelly (2000)
- Andrea Camilleri (2001)
- Federico Audisio (2002)
- Alessandra Appiano (2003)
- Bruno Vespa (2004)
- Gianrico Carofiglio (2005)
- Andrea Vitali (2006)
- Frank Schätzing (2007)
- Valerio Massimo Manfredi (2008)
- Donato Carrisi (2009)
- Elizabeth Strout (2010)