Gerhard Stoltenberg
Gerhard Stoltenberg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. sep. 1928[1][2][3][4]![]() Kiel (Weimarrepublikken) | ||
Død | 23. nov. 2001[1][2][3][4]![]() Bad Godesberg | ||
Beskjeftigelse | Politiker, universitetslærer, historiker ![]() | ||
Akademisk grad | Doktor nauk i filosofi | ||
Utdannet ved | Christian-Albrechts-Universität zu Kiel | ||
Ektefelle | Margot Stoltenberg | ||
Barn | Klaus Stoltenberg | ||
Parti | Christlich Demokratische Union[5] | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Parkfriedhof Eichhof | ||
Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkorset av Alfons X den klokes orden (1967)[6] | ||
Tysklands finansminister | |||
1982–1989 | |||
Regjering | Kohl I, II, III | ||
Forgjenger | Manfred Lahnstein | ||
Etterfølger | Theodor Waigel | ||
Tysklands forsvarsminister | |||
1989–1992 | |||
Regjering | Kohl III, Kohl IV | ||
Forgjenger | Rupert Scholz | ||
Etterfølger | Volker Rühe | ||
Tysklands forskningsminister | |||
1965–1969 | |||
Regjering | Erhard II, Kiesinger | ||
Forgjenger | Hans Lenz | ||
Gerhard Stoltenberg på Commons |
Gerhard Stoltenberg (født 29. september 1928 i Kiel, død 23. november 2001 i Bonn) var en tysk politiker (CDU). Han var forskningsminister i de føderale regjeringene under Ludwig Erhard og Kurt Georg Kiesinger fra 1965 til 1969, og ble deretter ministerpresident i Schleswig-Holstein fra 1971, frem til at han i 1982 ble medlem av Helmut Kohls føderale regjering, først som finansminister (1982–1989) og deretter som forsvarsminister (1989–1992). Han gikk av som forsvarsminister som følge av en kontrovers rundt salget av panservogner til Tyrkia.
Stoltenberg tjenestegjorde som soldat i hæren fra 1944.[7] Etter å ha fullført Abitur i 1949 studerte han historie, sosiologi og filosofi ved universitetet i Kiel, og ble dr. phil. i 1954. Deretter arbeidet han som forsker. I 1960 ble han professor. I 1965 og igjen i perioden 1969/1970 var han direktør for Kruppverkene i Essen.
Han hadde vært medlem av CDU siden 1947, og var formann for Junge Union mellom 1955 og 1961. Fra 1996 til sin død var han formann for Otto-von-Bismarck-Stiftung i Friedrichsruh. Stoltenberg døde i 2001 i Bad Godesberg like utenfor Bonn.
Fra 1971 til 1982 var han ministerpresident i Schleswig-Holstein, der Karl Otto Meyer tok opp kampen mot Stoltenberg som stilte seg helt avvisende til de politiske krav fra det danske mindretallet.[8]
I egenskap av ministerpresident var han fra 1977 til 1978 president for Bundesrat (og derved stedfortreder for statsoverhodet). Fra 1982 til 1989 var Stoltenberg Tysklands finansminister og fra 1989 til 1992 forsvarsminister.
Helmut Kohl presset igjennom hans avgang som forsvarsminister etter en kontrovers rundt Tysklands salg av tanks til Tyrkia.[9]
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006661, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stoltenberg-gerhard[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002259, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.schleswig-holstein.de, besøkt 22. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1967-10082[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bundestag, Deutscher. «MdB-Biographien der 13. Wahlperiode / Biographie des MdB Dr. Gerhard Stoltenberg, CDU». webarchiv.bundestag.de. Besøkt 17. november 2016.
- ^ https://graenseforeningen.dk/magasinet-graensen-nr-1-februar-2019/karl-otto-meyer-var-et-fyrtaarn-i-det-danske-mindretals
- ^ https://apnews.com/article/e6a366f081c1823fafb7e50fef5c4aed
Portal: Tyskland
- v
- d
- r
![Våpen](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/Coat_of_arms_of_Germany.svg/50px-Coat_of_arms_of_Germany.svg.png)
- Karl Arnold
- Hans Ehard
- Hinrich Wilhelm Kopf
- Reinhold Maier
- Georg August Zinn
- Peter Altmeier
- Kai-Uwe von Hassel
- Kurt Sieveking
- Willy Brandt
- Wilhelm Kaisen
- Franz-Josef Röder
- Franz Meyers
- Hans Ehard
- Kurt Georg Kiesinger
- Georg Diederichs
- Georg August Zinn
- Peter Altmeier
- Helmut Lemke
- Klaus Schütz
- Herbert Weichmann
- Franz-Josef Röder
- Hans Koschnick
- Heinz Kühn
- Alfons Goppel
- Hans Filbinger
- Alfred Kubel
- Albert Osswald
- Bernhard Vogel
- Gerhard Stoltenberg
- Dietrich Stobbe
- Hans-Ulrich Klose
- Werner Zeyer
- Hans Koschnick
- Johannes Rau
- Franz Josef Strauss
- Lothar Späth
- Ernst Albrecht
- Holger Börner
- Walter Wallmann
- Bernhard Vogel
- Björn Engholm
- Walter Momper
- Henning Voscherau
- Alfred Gomolka
- Berndt Seite
- Oskar Lafontaine
- Klaus Wedemeier
- Johannes Rau
- Edmund Stoiber
- Erwin Teufel
- Gerhard Schröder
- Hans Eichel
- Roland Koch
- Kurt Biedenkopf
- Kurt Beck
- Klaus Wowereit
- Wolfgang Böhmer
- Dieter Althaus
- Matthias Platzeck
- Peter Harry Carstensen
- Harald Ringstorff
- Ole von Beust
- Peter Müller
- Jens Böhrnsen
- Hannelore Kraft
- Horst Seehofer
- Winfried Kretschmann
- Stephan Weil
- Volker Bouffier
- Stanislaw Tillich
- Malu Dreyer
- Michael Müller
- Dietmar Woidke
- Reiner Haseloff
- Bodo Ramelow
- Peter Tschentscher