Finmarkens fogderi
Vardøhus fogderi, senere Finmarkens fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Norge fra slutten av 1600-tallet til 1816, som i geografisk utbredelse tilsvarer dagens Finnmark fylke.
Fra etableringen av Vardøhus amt i 1668 var amtet delt i Vestfinmarkens og Østfinmarkens fogderier, men disse ble mot slutten av århundret slått sammen til et fogderi for hele amtet. Av kgl. reskript 1688 fikk fogderiene i Finnmark den særegenhet at de også inkluderte sorenskriverembetet, som i landets øvrige deler var egne embeter. Mot slutten av 1600-tallet ble de to fogderiene slått sammen til Vardøhus fogderi (senere Finmarkens fogderi), slik at hele amtet var kun ét fogderi og ét sorenskriveri. Fogdene holdt vekselvis til i Vardø og Vadsø frem til 1768, deretter i Alta. Ved kgl. resolusjon ble Finmarkens fogderi i 1816 atter delt i to: Vestfinmarkens og Østfinmarkens fogderier, og fogden var i begge også sorenskriver. Videre ble fogderiene i 1853 splittet opp ytterligere, til Alten og Hammerfest fogderier i Vest-Finnmark, Tanen og Varanger fogderier i Øst-Finnmark. Karasjok som tidligere lå under Vestfinmarkens fogderi ble samtidig overført til Tanen. I 1868 ble til sist Vardø fogderi skilt ut fra Varanger, slik at det mot slutten av 1800-tallet var tilsammen fem fogderier i amtet.
- v
- d
- r
- Idd og Marker
- Rakkestad
- Moss
- Aker og Follo
- Nedre Romerike
- Øvre Romerike
- Hedemarken
- Solør og Odalen
- Østerdalen
- Gudbrandsdalen
- Toten
- Hadeland og Land
- Valdres
- Ringerike og Hallingdal
- Buskerud
- Numedal og Sandsvær
- Jarlsberg
- Larvik
- Bamble
- Nedre Telemarken
- Øvre Telemarken
- Nedenes
- Sætersdalen
- Mandal
- Lister
- Jæderen og Dalerne
- Ryfylke
- Søndhordland
- Nordhordland
- Hardanger og Voss
- Sogn
- Sønd- og Nordfjord
- Søndmøre
- Romsdal
- Nordmøre
- Fosen
- Orkedalen
- Guldalen
- Strinden og Selbu
- Stjør- og Værdalen
- Inderøen
- Namdalen
- Helgelands
- Søndre Helgeland
- Nordre Helgeland
- Salten
- Lofoten og Vesteraalen
- Senjen og Tromsø
- Finmarkens
- Alten
- Tanen