Eugenio Zolli

Eugenio Zolli
Født		Israel Zoller 27. sep. 1881[1] Brody (Østerrike-Ungarn, Kongedømmet Galicia og Lodomeria)
Død		2. mars 1956[1] (74 år) Roma
Beskjeftigelse		Rabbiner
Embete		Overrabbiner
Utdannet ved		Universitetet i Firenze
Nasjonalitet		Italia (1946–1956) Kongedømmet Italia (1881–1946)
Gravlagt		Campo Verano
Eugenio Zolli på Commons

Eugenio Pio Zolli (opprinnelig Israel Anton Zoller, født 17. september 1881 i Brody i Galizien i Østerrike-Ungarn; død 2. mars 1956 i Roma) var storrabbiner av Roma som unnslapp deportasjon til dødsleirene under andre verdenskrig. Han konverterte i 1945 til den katolske tro.

Israel Zoller var en jøde som var forankret i den mosaiske tro; han kom fra en rabbinerfamilie.Han var samtidig en som befattet seg med kristendommen. Han studerte filosofi i Wien og i Firenze, og ble på sistnevnte sted utdannet ved yeshivaen (rabbinerkolleget).

I 1911 ble han viserabbiner i Triest, der han så i 1920 ble overrabbiner.

I 1917 døde Zollers første hustru, Adele. I 1920 giftet han seg på nytt, med Eva Majonica. Hun var født i byen Gorizia i nordøstre Italia.^[2]

I 1933 fikk Zoller italiensk statsborgerskap, og endret i den forbindelse sitt etternavn til Zolli. Samme året fikk han overta lærestolen for hebraisk språk og litteratur ved Universitetet i Padova. Etter at nasjonalsosialismen kom i vinden og også innvirket på italiensk fascisme og gav deg utslag i diskriminering av jødene; med de italienske raselover av 1938 måtte han oppgi denne lærestolen.^[3]

I 1940 ble Israel Zolli kalt til storrabbiner i Roma, som var stedet med den eldste jødiske menighet i hele vestverdenen. Jøder ble i tiltagende grad diskriminert også i Mussolinis Italia, men noen utryddelsespolitikk ble ikke bedrevet av de italienske fascister. Etter Badogliokuppet og den derpå følgende tyske maktovertakelse ble det imidlertid verre.

Zolli oppfordret de to ledende i den romerske synagoge om å stenge den, bringe medlemsregistrene i sikkerhet og få den jødiske befolkning etter at tyskerne tok kontrollen, men dette falt for døve ører.^[4]De to, Ugo Foà og Dante Almansi^[5] - den ene en fascistisk dommer og den andre tidligere fascistisk visepolitimester - så ikke behovet for slike tiltak. De anså at man kunne være trygge.

Allerede den 26. september 1943 hadde Herbert Kappler, da kommandant for Hauptamt Sicherheitspolizei (SS) i Roma, lovet at intet medlem av Romas jødiske menighet skulle deporteres, men til gjengjeld for dette løftet hadde han krevd - og mottatt - 50 kilogram gull fra menighetens ledere. Overrabbiner Zolli varslet pave Pius XII om utpressingen, og paven lovet jødene å bistå med gull. Men nok gull var i mellomtiden blitt innsamlet. Kapplers plan var at denne kombinasjonen av utpressing og narrespill skulle få jødene til å føle seg så trygge at de ikke gikk under jorden; lignende lureri var tidligere blitt anvendt av SS overfor jødiske menigheter i andre hærtatte land.^[6]

Natten mellom 15. og 16. oktober 1943 klarte hans folk å arrestere 1259 jøder, og 1007 av dem ble sendt til Auschwitz. Av disse overlevde bare ti.

Israel Zolli ble ikke tatt i razziaen; han hadde alt i september flyttet med kone og barn til en katolsk familie.

Kappler fikk senere flere jødiske liv på samvittigheten. I et fjernskriv av 18. oktober til Karl Wolff, lederen for Himmlers personlige stab, skrøt han av at

«Judenaktion heute nach büromäßig bestmöglichst ausgearbeitetem Plan gestartet und abgeschlossen.»^[7]

Imidlertid var et flertall av den jødiske befolkningen i Roma allerede gått i skjul dels i klostre og kirkelige institusjoner, dels i bygninger som tilhørte Vatikanstaten og dermed var utenfor Kapplers myndighetsområde. Noen hundre arresterte personer slapp etter inntrengende appeller fri igjen, og ble ikke deportert.^[8] En forholdsvis liten del av de italienske jøder endte med å bli bragt til Auschwitz eller andre konsentrasjonsleirer og myrdet der; nesten i alle andre land under tysk kontroll gikk det meget verre. Slik ble alle tre av Zollis brødre drept i Holocaust.^[9]

Storrabbineren selv kunne gjenoppta sitt verv den 4. juni 1944, etter de allierte styrkers ankomst til Roma. Det kom senere for en dag at Zolli hadde levd i skjul både ute i Roma og inne i Vatikanstaten.

Den 25. juli 1944 hadde Zolli en audiens hos Pius XII for å takke for den innsats han og mange italienske katolikker hadde ytet under den tyske okkupasjon av Roma. På dette tidspunkt følte han seg allerede tiltrukket av kristendommen.

I september 1944 trakk han seg som storrabbiner.

Den 13. februar 1945 mottok han og hans hustru Emma dåpens sakrament på Gregoriana av den senere kardinal Luigi Traglia, i nærvær av pater Paolo Dezza; hans gudfar var fader Augustin Bea, skriftefar til Pius XII. Zolli tok dåpsnavnet Eugenio Pio, og med dette uttrykte han sin takknemlighet overfor Pius XII, hvis borgerlige navn lød Eugenio Pacelli.^[10]

Nyheten om Zollis dåp vakte internasjonal oppsikt. På grunn av de tildels negative reaksjoner trakk han seg tidvis tilbake til Det pavelige universitet Gregoriana.

Han virket fra 1945 som dosent i filosofi i Roma ved La Sapienza og Det pavelige Bibelinstitutt, og forfattet flere bøker om antisemittismen og om kristne temaer. Han gjorde seg også bemerket som en forsvarer for det pavelige primat overfor protestantiske kretser.

Eugenio Zolli døde i 1956 i en alder av 74 år i Roma.

• Zolli, Eugenio (1907). Carlo Goldoni: discorso tenuto nel Teatro Mandanici di Barcellona (italiensk). 
• Zolli, Eugenio. L'educazione presso gli Ebrei. Biblioteca dell'educatore (italiensk). Edizioni Viola. 
• Zolli, Eugenio (1913). La Coscrizione degli ebrei di Trieste nel 1788 (italiensk). Typ. D. del Bianco. 
• Zolli, Eugenio (1925). Ideogenesi e morfologia dell'antico sinaitico: un contributo alla storia del divenire dell'alfabeto greco-romano (italiensk). Libraria Bemporad. 
• Zolli, Eugenio (1935). Israele: studi storico-religiosi (italiensk). Istituto delle edizioni accademiche. 
• Zolli, Eugenio (1935). Il Nazareno: studi di esegesi neotestamentaria alla luce dell'aramaico e del pensiero rabbinico. ^[a]
  • Zolli, Eugenio (2009). Il Nazareno: studi di esegesi neotestamentaria alla luce dell'aramaico e del pensiero rabbinico. Attualità e storia (italiensk). Milan: San Paolo. ISBN 978-88-215-6374-4. 
  • Zolli, Eugenio (1999). The Nazarene: Studies in New Testament Exegesis. City of peace: Studies in Catholic-Jewish relations. Urbi et Orbi/Remant of Israel. ISBN 978-1-892875-90-7. 
• Zolli, Eugenio (1945). Prima dell'alba. 
  • Zolli, Eugenio (2004). Prima dell'alba. Attualità e storia (italiensk). San Paolo. ISBN 978-88-215-5062-1. 
  • Zolli, Eugenio (2008). Before the Dawn: Autobiographical Reflections. Ignatius Press. ISBN 978-1-58617-287-9. 
• Zolli, Eugenio (1946). Christus (tysk). A.V.E. 
• Zolli, Eugenio (1947). Introduzione allo studio dell'ebraico anticotestamentario (italiensk). A. Belardetti. 
• Zolli, Eugenio (1951). Il Salterio: nuova traduzione e commento (italiensk). Viola. 
• Zolli, Eugenio (1953). I salmi: documenti di vita vissuta (italiensk). Ed. Viola. 
• Zolli, Eugenio (1953). L'embraismo. Universale Studium, v. 22 (latvisk). Editrice Studium. 
• Zolli, Eugenio (1954). Da Eva a Maria (portugisisk). Editrice Studium Christi. 
• Zolli, Eugenio; Burgos, F.C. (1957). Mi encuentro con Cristo. Patmos: Libros de espiritualidad (spansk). Rialp. 
• Zolli, Eugenio (1960). Guida all'Antico e Nuovo Testamento. Saper tutto (italiensk). Garzanti. 
• Zolli, Eugenio (1964). La confessione e il dramma di Pietro (italiensk). Cor Unum. 
• Zolli, Eugenio (2005). Antisemitismo. Attualità e storia (spansk). San Paolo. 

• Judith Cabaud: Eugenio Zolli : Prophète d'un monde nouveau, François-Xavier de Guibert, 2002
• Garrido, A. (2017). A Year with Sofia Cavalletti: Daily Reflections on the Spiritual and Theological Influences of the Catechesis of the Good Shepherd. Catechesis of the Good Shepherd. ISBN 978-1-61671-409-3. 
• Goldman, S. (2015). Jewish-Christian Difference and Modern Jewish Identity: Seven Twentieth-Century Converts. Lexington Books. ISBN 978-0-7391-9609-0. 
• Murphy, Daniel T. (1993). The Holocaust in Rome: 1943-1944 (thesis). Georgetown University. Arkivert fra originalen 16. mars 2016.  Arkivert 16. mars 2016 hos Wayback Machine.
• Newman, Louis I. (1945). A "chief rabbi" of Rome becomes a Catholic: A study in fright and spite. The Renaissance Press. 
• Schoeman, R. (2007). Honey from the Rock: Sixteen Jews Find the Sweetness of Christ. Ignatius Press. ISBN 978-1-58617-115-5. 
• Serfaty, Viviane (2018). «Yearning to Become a Jew: Donato Manduzio's Conversion». Eunomia: Rivista semestrale di Storia e Politica Internazionali (1): 93–112. doi:10.1285/i22808949a7n1p93. 
• Weisbord, R.G.; Sillanpoa, Wallace P. (1992). The Chief Rabbi, the Pope, and the Holocaust: An Era in Vatican-Jewish Relations. Transaction Publishers. ISBN 978-1-4128-3615-9. 
• Zolli, Eugenio (1999). Before the Dawn: Autobiographical Reflections by Eugenio Zolli, former Chief Rabbi of Rome. San Francisco, CA: Ignatius Press. ISBN 978-1-58617-287-9. 
• Israel Zoller, film by Enrico de Bernart (eng.subt.): https://www.youtube.com/watch?v=N6uCFVpMewI

• Biografi på santiebeati.it