Erik Knudsen av Sønderhalland
| Erik Knudsen av Sønderhalland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Død | 1304 | ||
| Far | Knud Valdemarsen | ||
| Mor | Hedevig Svantepolksdatter | ||
| Søsken | Svantepolk av Viby | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | St. Bendts kirke | ||
Erik Knudsen (circa 1255 - 1304) var hertug i Sønderhalland til sin død i 1304.
Han var yngste sønn av Knud Valdemarsen (uekte sønn av Vademar Sejr) og hustru Hedvig, en pommersk fyrstedatter.[1] Yngre broder till svenske lagmannen Svantepolk Knutson til Viby og Strömsrum. Broder till grevinnen Lucie av Gleichen og hertuginnen Marina av Pommern. Eriks systerdotter Anastasia blev fyrstinnen i Mecklenburg.
Liksom flere av sine slektninger, måtte han under Erik Klipping vente på de len som han som kongelig etterkommer mente å ha krav på. Men da opposisjonen mot kongen fikk overhånd ble Erik først gjort til drost i 1283, og året etter ble han forlent med de fire sydligeste herredene i Halland under navn av hertugdømme.[2] I 1285 ble han slått til ridder av den svenske kongen Magnus Ladulås.
Han døde i 1304 ble begravet hos sin far og farfar i St. Bendts kirke i Ringsted. Hans hustru Elisabeth/Lisbeth, som fremdeles levde i 1317, hadde født (troligen circa 1295) ham sønnen Barnim (Barnum) som skrev seg til Skarsholm i Sjælland. Eriks etterkommere oppnådde ikke fyrstelige stillinger, men de førte i deres skjold liksom ham en kronet løve over 10 hjerter eller sjøblad.
Referanser
Portal: Danmark
