Else Bugge Fougner
Else Bugge Fougner | |||
---|---|---|---|
Født | 9. nov. 1944[1] (79 år) Moss (Østfold)[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
Akademisk grad | Cand.jur. (1971) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Berg videregående skole | ||
Parti | Høyre[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av Nordstjerneordenen (2001)[1] | ||
Norges justisminister | |||
1989 – 1990 | |||
Regjering | Jan P. Syses regjering | ||
Forgjenger | Helen Marie Bøsterud | ||
Etterfølger | Kari Gjesteby |
Else Bugge Fougner (født 9. november 1944 i Moss) er en norsk høyesterettsadvokat[2][3] og tidligere politiker (H).[4]
Hun har examen artium fra 1964, juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1971 og «tok advokaturen» (dvs. ble høyesterettsadvokat) i 1975. Fougner var sekretær i Sosialdepartementet 1971–1972, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Hjort, Eriksrud & Co[5] 1972–1977, partner i Hjort, Eriksrud & Co. 1977–1991 og amanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1990–1991. Hun har vært fast forsvarer i Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett siden 1980 og partner i Advokatfirmaet Hjort siden 1991. Hun har bred erfaring fra sivilrett, strafferett og som rådgiver for næringslivet. Fougner har vært en kvinnelig pionér i advokatstanden, og ble landets femte kvinnelige høyesterettsadvokat.[6]
Fougner har hatt en rekke styreverv, blant annet som styreleder ved Rikshospitalet 1982–1989, Småbedriftsfondet 1983–1989, Norsk Lotteridrift 1998–2004 og Kommunalbanken fra 1999 samt styremedlem ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1977–1981, Kunstindustrimuseet i Oslo 1978–1980, Narvesen 1982–1987, Bergen Bank 1986–1989, Statoil 1991–1998, Norsk Folkemuseum 1997–1998, NRK 2000–2004, Midelfart Holding fra 2005 og Aker Holding fra 2009.
Politisk ble hun engasjert i Bærum Høyre i midten av 1970-årene, og har hatt både kommunale og fylkeskommunale verv. Fougner var justisminister i Jan P. Syses regjering 1989–1990, og markerte seg særlig i arbeidet for å korte ned saksbehandlingstiden for domstolene.[6]
Se også
- Fougner (slekt)
Referanser
- ^ a b c d stortinget.no, besøkt 11. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Schmidt, Nina (28. februar 2020). «Else Bugge Fougner har ikke sluttet som advokat!». www.advokatbladet.no (norsk). Besøkt 1. juni 2020.
- ^ «Else Bugge Fougner». Kapital. Besøkt 1. juni 2020. [død lenke]
- ^ «Biografi: Fougner, Else Bugge». Stortinget (norsk). 9. mars 2008. Besøkt 1. juni 2020.
- ^ www.hjort.no https://www.hjort.no/menneskene/else-bugge-fougner/. Besøkt 1. juni 2020. Manglende eller tom
|tittel=
(hjelp) - ^ a b «Else Bugge Fougner». Norsk biografisk leksikon.
Eksterne lenker
- (no) Else Bugge Fougner hos Stortinget
- «(no) Else Bugge Fougner» i Norsk biografisk leksikon.
- v
- d
- r
- Johan Cappelen (1945)
- O.C. Gundersen (1945–1952)
- Kai Knudsen (1952–1954)
- Gustav Sjaastad (1954–1955)
- Jens Chr. Hauge (1955)
- Jens Haugland (1955–1963)
- Petter Mørch Koren (1963)
- O.C. Gundersen (1963–1965)
- Elisabeth Schweigaard Selmer (1965–1970)
- Egil Endresen (1970–1971)
- Oddvar Berrefjord (1971–1972)
- Petter Mørch Koren (1972–1973)
- Inger Louise Valle (1973–1979)
- Andreas Cappelen (1979–1980)
- Oddvar Berrefjord (1980–1981)
- Bjørn Skau (1981)
- Mona Røkke (1981–1985)
- Wenche Frogn Sellæg (1985–1986)
- Helen Bøsterud (1986–1989)
- Else Bugge Fougner (1989–1990)
- Kari Gjesteby (1990–1992)
- Grete Faremo (1992–1996)
- Anne Holt (1996–1997)
- Gerd-Liv Valla (1997)
- Aud Inger Aure (1997–1999)
- Odd Einar Dørum (1999–2000)
- Hanne Harlem (2000–2001)
- Odd Einar Dørum (2001–2005)
- Knut Storberget (2005–2011)
- Grete Faremo (2011–2013)
- Anders Anundsen (2013–16)
- Per-Willy Amundsen (2016–2018)
- Sylvi Listhaug (2018)
- Tor Mikkel Wara (2018–2019)
- Jøran Kallmyr (2019–2020)
- Monica Mæland (2020–2021)
- Emilie Mehl (2021–)
Portal: Konservatisme