Ellef Ringnes’ øy

GeografiPlasseringSverdrupøyene Areal 11 295[1] km² Lengde 218 kilometer Bredde 110 kilometer Høyeste punktIsachsen Dome (260 moh.)AdministrasjonLandCanadas flagg CanadaTerritoriumNunavuts flagg NunavutDemografiBefolkningubeboddPosisjonKart
Ellef Ringnes' øy
78°37′00″N 101°56′00″V
Ellef Ringnes’ øy på Commons

Ellef Ringnes' øy (engelsk: Ellef Ringnes Island) er en av Sverdrupøyene i arktisk Canada. Den har et flateinnhold på 11 295 km², og er en av verdens største ubebodde øyer. På vestkysten av øya ligger værstasjonen Isachsen.

Den norske oppdageren Otto Sverdrup utforska øya omkring 1900 og ga den navn etter Ellef Ringnes, den ene av bryggerieierne som hadde støttet ekspedisjonen økonomisk. Naboøya ble oppkalt etter broren Amund Ringnes. Norge gjorde krav på øya fra 1902, men frafalt kravet i 1930.

Ellef Ringnes' øy er det foreløpig siste landområdet som har hatt den magnetiske nordpol. I 1994 fastslo canadiske vitenskapsmenn at den magnetiske polen lå på øya. Den har siden flytta seg ut i Polhavet, og ligger i dag ca. 400 km nord-nordvest for øya.

Referanser

  1. ^ The Canadian Encyclopedia Arkivert 25. juni 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

  • (en) Ellef Ringnes Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Kart Arkivert 5. januar 2013 hos Wayback Machine.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Canadian Encyclopedia · Brockhaus Enzyklopädie · VIAF · GeoNames