Elektromekanikk

Elektromekanikk^[1] er den gren av mekanikken som omfatter elektromotorer, generatorer og lignende,^[2] og er således en kombinasjon av elektroteknikk og maskinteknikk. Det vil si å lage maskiner med både elektriske og mekaniske komponenter. Elektromagnetisk induksjon danner basis for alle menneskesamfunn som benytter elektrisk strøm,^[3] det vil si frambringelse av elektrisk strøm i en leder ved forandring av det omgivende magnetiske felt.^[4]

En av de første elektomekaniske komponentene var relé, der en strøm slår av og på en annen strøm gjennom at en elektromagnet slår av og på en strømbryter.^[5] Elektromekanikken har etter hvert blitt utkonkurrert av ren elektronikk uten mekaniske (fysisk rørlige) deler. Et elektrisk apparat som bare har en strømbryter som mekanisk del, regnes ikke som et elektromekanisk apparat; en stråleovn/varmeovn med en bryter er et slikt apparat.

Den første elektriske motoren ble oppfunnet i 1822 av Michael Faraday.^[6] Motoren ble utviklet bare ett år etter at den danske fysiker og kjemiker Hans Christian Ørsted oppdaget at flyten av elektrisk strøm skaper et proporsjonalt magnetfelt (se Ørsteds lov).^[3] Denne tidlige motoren var ganske enkelt en ledning delvis nedsenket i et glass kvikksølv med en magnet i bunnen. Når ledningen ble koblet til et batteri ble det skapt et magnetfelt og denne interaksjonen med magnetfeltet avgitt av magneten fikk ledningen til å spinne.

«[Faradays] opdagelse av den elektromagnetiske induksjon danner grunnlaget for praktisk talt alt hvad der idag går under navn av elektroteknikk.
─ Carl Fredrik Holmboe (1943): Michael Faraday, 42^[4]

• (en) Mechatronics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons