Dorothea von Medem
| Dorothea von Medem | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1761[1] Mežotne | ||
| Død | 20. aug. 1821[1] (60 år) Löbichau | ||
| Beskjeftigelse | Salongvertinne | ||
| Ektefelle | Peter von Biron[2] | ||
| Partner(e) | Charles-Maurice de Talleyrand | ||
| Far | Johann Friedrich von Medem | ||
| Mor | Louise Charlotte von Manteuffel Szoege | ||
| Søsken | Elisa von der Recke | ||
| Barn | Pauline von Sagan Wilhelmine von Sagan Dorothea von Sagan Joanna Biron | ||
| Gravlagt | Żagań | ||
Dorothea von Medem på Commons | |||
Anna Charlotte Dorothea von Medem (født 3. februar 1761 i Mesoten -Mežotne i det senere Latvia, død 20. august 1821 i Löbichau i Thüringen) var en baltisk adelsdame, gift hertuginne av Kurland og Semgallen, politisk aktiv og populær salongvertinne.
Liv og virke
Bakgrunn
Hun var datter av den kurlandske riksgreve Georg Johann Friedrich von Medem (1722–1785) og hustru Luise Charlotte von Manteuffel gen. Szoege (1732–1763).[3] Hun var halvsøster til forfatterinnen Elisa von der Recke.[4]
Hertuginne
Den 6. november 1779 giftet hun seg i Mitau med den kurlandske hertugen Peter von Biron, og ble dermed hans tredje kone.[5]
Dorothea var politisk aktiv og utførte flere diplomatiske utenlandsoppdrag for Kurland og ektemannen.[6] Hun deltok i selskapslivet i Warszawa og Berlin, frigjorde seg omsider fra ektemannen og hadde utenomekteskapelige kjærlighetsaffærer.[7] I 1794 kjøpte hun godset Löbichau i Altenburger Land, tilbrakte somrene her og inviterte diktere, filosofer, slektninger og venner til samvær.
Hennes salonger i Löbichao ble etterhvert kjent som Musenhof der Herzogin von Kurland.[8] His innbød hun diktere, filosofer, slekt og venner. Også hennes eldre stedøster Elisa von der Recke oppholdt seg sammen med Christoph August Tiedge flere ganger i Löbichau. Tsar Alexander I av Russland, Friedrich Wilhelm III, Napoleon I, Talleyrand, Metternich, Goethe, Schiller og andre personligheter kjent hertuginnen personlig.
Da ektemannen overga Kurland til Russland i 1795, ble paret separert. Fem år senere var hun enke, men giftet seg ikke igjen. Hun holdt seg dog med elskere, deriblant den finsk-svenske hoffmannen Gustaf Mauritz Armfelt.
Etter at hennes yngste datter Dorothea – vel en uekte datter av grev Alexander Batowski, som hertug Peter imidlertid hadde anerkjent som sitt barn – i 1809 hadde giftet seg med grev Edmond de Talleyrand-Périgord, en nevø av def franske utenriksminister Charles-Maurice de Talleyrand, levdee Dorothea av Kurland regelmessig i Paris i perioden 1809-1812, og hadde en intensiv relasjon med Talleyrand.[9] Under hans innflytelse vendte hennes tidlige beundring for Napoleon seg til en sterk motstand.
I 1814 reiste hun til Wienerkongressen, der hun traff Charles-Maurice de Talleyrand igjen.
Hun døde i Löbichau i 1821. Liket ble senere flyttet til familiegravstedet i Sagan.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p71155.htm#i711542, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biron, Anna Charlotte Dorothea, Hzgn. v. Kurland, geb. Gfn. v. Medem, bbl.digital.de. Besøkt 20. desember 2015 Arkivert 2015-12-22, hos Wayback Machine.
- ^ Dorothea, deutsche-biographide.de. Besøkt 20. desember 2015
- ^ List of Dukes of Courland, royaltombs.dk. Besøkt 20. desember 2015
- ^ Dorothea Anna, Allgemeine Deutsche Biographie, 1877, de. wikisource.org. Besøkt 20. desember 2015
- ^ «The salon of duchess Dorothea of Courland, burg.posterstein.de. Besøkt 20. desember 2015». Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015.
- ^ Ein kleines Schloss im Zentrum Europas, kulturerbethueringen.wordpress.com. Besøkt 20. desember 2015
- ^ Anna Charlotte Dorothea, Duchess of Courland, britishmuseum.org. Besøkt 20. desember 2015
