Donato Squicciarini
| Donato Squicciarini | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. apr. 1927 Altamura | ||
| Død | 5. mars 2006 (78 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1952–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2006) Kongedømmet Italia (1927–1946) | ||
| Utmerkelser | Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Donato Squicciarini (født 24. april 1927 i Altamura i Italia, død 5. mars 2006 i Roma) var katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
Liv og virke
Prest
Donato Squicciarini ble presteviet i 1952 i Altamura i Puglia. Han studerte i Roma og tok doktorgrader i katolsk teologi og i kirkerett. I 1958 ble ha diplomat for Den hellige stol og ble samme år postert til Panama fra 1960 til Colombia, fra 1961 under nuntius Corrado Bafile i Vest-Tyskland, og fra 1966 i Tyrkia, derhan forberedte pave Paul VIs besøk dit. Fra 1967 var han i Statssekreteriatet, og så virket han fra 1975 til 1978 under nuntius Opilio Rossi som nuntiaturråd i Wien.
Nuntius, erkebiskop
Pave Johannes Paul I utnevnte ham den 31. august 1978 til titulærerkebiskop av Tiburnia og til apostolisk nuntius til Burundi. Squicciarini ble bispeviet den 26. november 1978 i Altamura av kardinal Franz König; medkonsekratorer var kurieerkebiskop Giuseppe Caprio og prelaten av Altamura-Acquaviva delle Fonti, biskop Salvatore Isgró.
Fra 1981 til 1989 var han pro-nuntius til Kamerun, Gabon og Ekvatorial-Guinea.
Fra 1. juli 1989 til 2002 var han nuntius i Østerrike. I dette tidsrommet kom det beskyldninger om seksuelt misbruk mot ungdommer foretatt av den daværende erkebiskop av Wien, kardinal Hans Hermann Groër, likeså kom det såkalte Kirchenvolks-Begehren i 1995, og utnevnelsene av biskopene Kurt Krenn i St. Pölten (1991), Paul Iby i Eisenstadt (1993), Christoph Schönborn i Wien (1995], Alois Kothgasser i Innsbruck (1997) og Alois Schwarz i Klagenfurt (2001). Fra 1990 til 1994 var han også Den hellige stols stående representant ved internasjonale organisasjoner i Wien. Han kom likeledes inn i en kontrovers ved en tildeling av Piusordenen til Kurt Waldheim.[1]
Verker
- Beitrag für einen Dialog über die Themen des Kirchenvolks-Begehrens. Apostol. Nuntiatur, Wien 1995.
- Dialog in Wahrheit und Liebe. (utg. av Egon Kapellari og Herbert Schambeck.) Styria, Graz u. a. 1997, ISBN 3-222-12546-5
- Die Apostolischen Nuntien in Wien. 2. Aufl. Libr. Ed. Vaticana, Vatikanstadt 2000, ISBN 88-209-7055-4
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Raffaele Scapinelli di Leguigno (1858-1933) *1912
- Kardinal Friedrich Gustav Piffl (1864-1932) *1913
- Biskop Michael Memelauer (1874-1961) *1927
- Kardinal Franz König (1905-2004) *1952
- Erkebiskop Donato Squicciarini (1927-2006) *1978[2]
Litteratur
Wolfgang F. Rothe: SQUICCIARINI, Donato. I: Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Band 27, Bautz, Nordhausen 2007, ISBN 978-3-88309-393-2, Sp. 1369–1372.
- Egon Kapellari, Herbert Schambeck (Hrsg.): Diplomatie im Dienst der Seelsorge : Festschrift zum 75. Geburtstag von Nuntius Erzbischof Donato Squicciarini. 1. Auflage. Styria, Graz/Wien/Köln 2002, ISBN 978-3-222-12945-2.
