Den syvende far i huset

Forside til en av Asbjørnsen og Moes eventyrutgaver.

«Den syvende far i huset» er et norsk folkeeventyr, med nummer ATU 726 i den internasjonale eventyrkatalogen.

Handling

En vandringsmann er ute og går i ødemarken da kvelden nærmer seg og han må finne husly. Han kommer til en lysning i skogen der det ligger en stor og vakker herregård, nesten et lite slott. Vandringsmannen vil spørre om rom for natten, og henvender seg til den første han ser: en gråhåret og skjeggete gammel mann som står ved grinda og hugger ved. Men da vandringsmannen ber om husly svarer vedhoggeren at han ikke kan avgjøre det; vandringsmannen må gå inn på kjøkkenet og spørre vedhoggerens far. På kjøkkenet møter vandreren en enda eldre mann, som holder på å fyre opp i peisen. Det samme skjer: mannen svarer at siden det ikke er han som er den eldste i huset, er det ikke opp til ham å gi noen husrom. Han sender vandreren videre: inn i den nærmeste stua, til sin far.

Dette gjentar seg hele fire ganger til: vandreren ber om husly, men den han tror er sjef i huset, sender ham videre til far sin. Hver person er eldre, og naturlig nok mer skrøpelig enn den forrige, selv om den første selv var nokså gammel. Hver person vandringsmannen blir sendt videre til, holder til på et nytt sted i huset – på benken, i senga, i vogga og til slutt i et horn som henger på veggen. Husets sjef er endelig funnet, og trass i at det er vanskelig å helt forstå pipingen som kommer fra den gamle, skjønner vandringsmannen at han innvilges overnatting, da det blir båret inn et staselig festmåltid og myke reinsdyrsfeller til å sove på.

Eldre varianter

Det er samlet inn 22 varianter av eventyrtypen i Norge, men mest kjent er den oppskriften Peter Christen Asbjørnsen gjorde i Nord-Østerdal i 1851. Originalforlegget er tapt, men det ble første gang publisert av samleren selv i Illustreret Nyhedsblad og gjennom innberetningen til Det academiske Collegium, trykket i Norske Universitets- og Skole-Annaler. II Række. VII. 1ste Hefte. Christiania 1854, side 83-103.

Eventyret har et kumulativt element: Nå har jeg spurt (han som hugg ved, stelte i kjøkkenet, satt ved bordet og ved benken, stappet tobakk, lå i sengen og hang i hornet på veggen, osv.) … om å få låne hus i natt.

Yngre versjoner

Eventyret ble filmatisert av Ivo Caprino i 1966 som en dukkefilm med tittelen Sjuende far i huset.

Se også

Referanser


Eksterne lenker

  • Eventyret i fulltekst på Prosjekt Runeberg
Autoritetsdata