DS «Polarlys»

Generell infoAndre navn1952–1952: «Sylvia»
1952–1963: KNM «Valkyrien»Skipstype1912–1952: Hurtigruteskip
1952–1963: Militært forsyningsskipBygget1912 ved Burmeister & WainFlaggstat BergenRederi1912–1952: BDS
1952–1963: Den norske marineStatusHugget i 1963Jomfrutur1912KallesignalMHFV / LEPYTekniske data^[a]Lengde63,5 m (208,3 fot)Bredde9,6 m (31,5 fot)Dypgående6 m (19,7 fot)Toppfart13 knopHovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskinYtelse1 473 ihkTonnasje1 070 brtLasteevne536 dødvekttonnPassasjerer141 køyeplasser^a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1912. For andre skip med samme navn, se Polarlys.

DS «Polarlys» (kallesignal MHFV / LEPY) var et hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i april 1912. Skipet var byggnummer 282 ved Burmeister & Wain Maskin- & Skibsbyggeri i København, Danmark. DS «Polarlys» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1912 til 1951, bare avbrutt av andre verdenskrig. Fra 1952 ble skipet brukt som forsyningsskip av den norske marinen. I 1963 ble hun solgt til opphugging.

Det Bergenske Dampskibsselskap hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Polarlys er det norske navnet på sør- og nordlys; Aurora polaris.

Etter forliset til Det Bergenske Dampskibsselskabs hurtigruteskip DS «Astræa» i januar 1910, besluttet rederiet å kontrahere et nytt skip. Kontrakten med det danske verftet Burmeister & Wain ble undertegnet i 1910. Da Bergensbanen ble åpnet i 1909, ble Bergens posisjon som kommunikasjonsknutepunkt styrket. I tillegg til jernbaneforbindelsen med hovedstaden hadde byen skipsforbindelse med Newcastle upon Tyne i Storbritannia. Ved siden av å være stamrute mellom Nord-Norge og Sør-Norge, ble hurtigruten stadig viktigere for turisttrafikken. Disse faktorene tilsa et stort, raskt og komfortabelt skip, og ved overleveringen i april 1912 var DS «Polarlys» det største hurtigruteskipet til da. På veien hjem fra København seilte skipet innom Oslo for å bli vist frem for Stortinget og regjeringen.

I april 1912 ble DS «Polarlys» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Skipet satte en støkk i kystbefolkningen 14. februar 1930. Klokken 19:00 kvelden før hadde hun på sørgående gått fra Rørvik i sørvest storm. Klokken 06:00 neste morgen skulle skipet ha vært inne i Trondheim, men hun var ikke å se. Folk fryktet at skipet hadde gått ned på Folda i løpet av natten. Kapteinen på DS «Polarlys» hadde besluttet å legge om kursen og gå mot været til åpent farvann, for å ri av stormen der. Til alles lettelse ankom skipet Brattøra i Trondheim 01:00 natt til 15. februar. Hun var 19 timer forsinket, men i god behold.

Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå DS «Polarlys» i Bergen. Hun ble straks rekvirert av den tyske Kriegsmarine og flyttet til Marineholmen for å gjøre tjeneste som losjiskip. Tyskerne malte navnet «Satan», på henne, men navnet ble senere endret til «Tan». Ved juletider 1940 ble skipet levert tilbake til BDS og fikk straks tilbake sitt opprinnelige navn. Ikke lenge etter var DS «Polarlys» tilbake i hurtigrutetrafikk igjen, og gikk uten uhell fram til vinteren 1944/45, da hun ble rekvirert på ny av den tyske okkupasjonsmakten i oktober/november 1944. I mars 1945 gikk skipet i opplag ved Stamnes i Osterfjorden, og ble liggende her til freden kom. Sommeren 1945 var hun tilbake i hurtigruten, og etter nødvendig vedlikehold og utbedringer fortsatte hun til 11. oktober 1951 da passasjersertifikatet løp ut.

Skipet ble lagt i opplag i Bergen i påvente av interesserte kjøpere. I april 1952 ble det tredje Ålborgskipet sjøsatt, og gamle DS «Polarlys» måtte gi fra seg navnet til nye MS «Polarlys». Hun ble omdøpt DS «Sylvia», men allerede 1. juli 1952 ble skipet solgt til den norske marinen og sendt til ombygging ved Bergen Mekaniske Verksteds avdeling i Laksevåg. Utseendemessig ble hun ikke mye forandret ved denne ombyggingen (bortsett fra marinegrå farge), og silhuetten var fortsatt lett gjenkjennelig. I juni 1953 ble hun tatt i bruk under navnet KNM «Valkyrien». Hun fikk pennantnummer A535 (støttefartøy), og fungerte som forsyningsskip/moderskip for torpedobåter fram til 1963, da hun ble solgt til opphuggere i Danmark.

DS «Polarlys» hadde ved levering en tonnasje på 1 070 bruttoregistertonn, 611 nettoregistertonn, og lasteevnen var 536 dødvekttonn. Lasterommene var plassert foran og aktenfor maskin- og kjelerommet, og hadde totalt 584 m³ volum. Skipets hovedmaskin var plassert midtskips, og var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Burmeister & Wain. Oppgitt ytelse var 1 473 ihk (indikerte hestekrefter) og 221 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop. Ved levering hadde hun 141 køyeplasser fordelt på 65 på 1. plass (1. klasse), 32 på 2. plass, og 44 på 3. plass. Lugarene på 1. plass var plassert akter, 2. plass lugarer lå midtskips, og 3. plass lugarer var plassert forut. Broen var plassert over promenadedekk, noe som muliggjorde en utkikkssalong med forovervendte vinduer.

• Liste over hurtigruteskip

• Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 64). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
• Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

• Hurtigrutemuseet: Historien Polarlys Besøkt 16. november 2018
• Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 19. oktober 2008
• Hurtigruten (av Inge M. Johansen) (velg Polarlys 1912 i venstre meny) Besøkt 19. oktober 2008
• «DS Polarlys». Lillesand sjømannsforening. Besøkt 26. januar 2019. 
• Tysk side om hurtigrutene Besøkt 19. oktober 2008
• Hurtigrute – Dawn and Evolution (engelsk)^{[død lenke]} Besøkt 19. oktober 2008

(en) Polarlys (ship, 1912) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons