DS «Neptun»
DS «Neptun» (kallesignal JVGR) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i juni 1890. Skipet var byggnummer 101 ved Joh. C. Tecklenburg i Geestemünde, Tyskland, og kostet 492 214 kroner. Hun var søsterskip til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs (NFDS) DS «Kong Harald», som ble bygd ved samme verftet. DS «Neptun» gikk i rute mellom Hamburg og Finnmark om vinteren, og i turisttrafikk langs norskekysten om sommeren. I 1919 ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten, men ble trukket ut igjen i 1921. Etter dette gikk hun i rute mellom Hamburg og Bergen frem til 1928, da hun ble solgt til Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS for opphugging.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Neptun er den ytterste planeten i vårt solsystem.
Historie
Etter overleveringen i 1890 ble DS «Neptun» satt inn i rutetrafikk mellom Hamburg i Tyskland og Finnmark. I sommermånedene gikk hun i cruisetrafikk langs norskekysten til Nordkapp i turistruten som Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab sammen hadde opprettet i 1883. I 1901 fikk skipet ny donkeykjele (hjelpekjele), og i 1904 ble hun ombygd ved Bergen mekaniske verksted, og skroget ble forlenget med 6 meter.
I hurtigruten
I juli 1919 ble DS «Neptun» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Hun seilte sammen med rederiets tre andre hurtigruteskip DS «Hera», DS «Midnatsol» og DS «Polarlys». Allerede i oktober 1921 ble skipet tatt ut av hurtigrutetrafikk etter at departementet besluttet å kutte ut en av rundturene.
Etter hurtigrute-karrieren
Etter sin korte karriere i hurtigruten returnerte DS «Neptun» til seilingene hun hadde hatt før 1919, rutetrafikk mellom Hamburg og Finnmark. I sommermånedene fortsatte hun i turistruten fra Bergen til Nordkapp. I 1927 ble nyere og mere moderne skip satt inn i Hamburg-ruten, og DS «Neptun» ble tatt ut av trafikk. I mars 1928 ble skipet solgt til Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS i Stavanger og ble senere samme år hugget opp.
Skipet
DS «Neptun» var bygd for stamruten Hamburg – Finnmark, men var også innredet for turistcruise i sommermånedene. Skipets tonnasje var ved levering 959 bruttoregistertonn, 597 nettoregistertonn, og lasteevnen var 500 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1904 var tonnasjen 1 097,67 bruttoregistertonn, 679,87 nettoregistertonn, og lasteevnen var 775 dødvekttonn. Volumet på lasterommene var 1 053 m³. Hovedmaskinen var en kullfyrt tresylindret trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, levert av H. Pauksch i Landsberg, Tyskland. Oppgitt ytelse var 1 150 ihk (indikerte hestekrefter) og 218 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Skipet var bygd i stål, og i 1907 var hun sertifisert for 399 passasjerer i kystfart, 665 i lokalfart, og 94 i europeisk fart. Om vinteren når DS «Neptun» fungerte som kombinert lasteskip og passasjerskip, hadde skipet 54 køyeplasser fordelt på 38 på 1.-plass (1. klasse) akter, og 16 på 2.-plass midtskips. 3.-plass besto av fellesrom forut på banjerdekk. I sommermånedene var hun et rent passasjerskip, og hadde da 99 køyeplasser og bare 1.-plass.
Se også
Litteratur
- Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 84). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
- Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
- Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 128) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016
Eksterne lenker
- (en) Neptun (ship, 1890) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Hurtigrutemuseet – DS Neptun Besøkt 13. oktober 2009
- Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 25. oktober 2008
- «DS Neptun». Lillesand sjømannsforening. Besøkt 26. januar 2019.
- Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 25. oktober 2008
- Mike Bents hurtigruteside – DS Neptun (engelsk)[død lenke] Besøkt 25. oktober 2008
- v
- d
- r
- DS «Vesteraalen» (1891)
- DS «Sirius»
- DS «Olaf Kyrre»
- DS «Erling Jarl» (1895)
- DS «Jupiter» (1856)
- DS «Sigurd Jarl» (1894)
- DS «Orion»
- DS «Kong Halfdan»
- DS «Capella»
- DS «Astræa»
- DS «Haakon Adalstein»
- DS «Lyra» (1905)
- DS «Haakon Jarl» (1879)
- DS «Richard With» (1909)
- DS «Midnatsol» (1910)
- DS «Hera»
- DS «Polarlys» (1912)
- DS «Finmarken» (1912)
- DS «Kong Haakon»
- DS «Kong Harald» (1890)
- DS «Neptun»
- DS «Haakon VII»
- DS «Dronning Maud»
- DS «Sanct Svithun» (1927)
- DS «Mira»
- DS «Irma»
- DS «Prinsesse Ragnhild»
- DS «Lofoten» (1932)
- DS «Nordnorge» (1924)
- DS «Prins Olav»
- DS «Nordstjernen» (1937)
- DS «Ariadne»
- MS «Hadsel»
- MS «Ragnvald Jarl» (1930)
- DS «Sigurd Jarl» (1942)
- DS «Christiania»
- DS «Skjerstad»
- MS «Erling Jarl» (1949)
- MS «Midnatsol» (1949)
- MS «Vesterålen» (1950)
- MS «Sanct Svithun» (1950)
- MS «Nordlys» (1951)
- MS «Håkon Jarl» (1952)
- MS «Polarlys» (1952)
- MS «Barøy» (1952)
- MS «Nordstjernen» (1956)
- MS «Finnmarken» (1956)
- MS «Ragnvald Jarl» (1956)
- MS «Harald Jarl» (1960)
- MS «Lofoten» (1964)
- MS «Kong Olav»
- MS «Nordnorge» (1964)
- MS «Midnatsol» (1982)
- MS «Narvik»
- MS «Vesterålen» (1983)
- MS «Kong Harald» (1993)
- MS «Richard With» (1993)
- MS «Nordlys»
- MS «Nordkapp»
- MS «Polarlys» (1996)
- MS «Nordnorge» (1997)
- MS «Finnmarken» (2002)
- MS «Trollfjord»
- MS «Midnatsol» (2003)
- MS «Spitsbergen»
- MS «Havila Capella»
- MS «Havila Castor»
- MS «Havila Polaris»
- MS «Havila Pollux»
og avløserskip
- DS «Lofoten» (1884)
- DS «Røst»
- DS «Andenæs»
- DS «Olaf Trygvesøn»
- DS «Tordenskjold»
- DS «Mosken»
- DS «Kong Gudrød»
- DS «Mercur»
- DS «Barøy» (1929)
- DS «Nova»
- DS «Ryfylke»
- DS «Nordnorge» (1883)
- DS «Lyra» (1912)
- DS «Lyngen»
- DS «Dronningen»
- DS «Saltdal»
- MS «Ottar Jarl»
- DS «Oslo»
- MS «Sørøy»
- MS «Alta»
- MS «Kronprinsesse Märtha»
- MS «Salten»
- DS «Jupiter» (1916)
- MS «Meteor»
- MS «Ingøy»