Cinema Paradiso
Cinema Paradiso | |||
---|---|---|---|
orig. Nuovo Cinema Paradiso | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | drama - romantikk - komedie | ||
Utgivelsesår | 1988 | ||
Prod.land | Italia | ||
Lengde | 155 / 123 / 173 min. | ||
Språk | italiensk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Giuseppe Tornatore | ||
Produsent | Franco Cristaldi og Giovanna Romagnoli | ||
Manusforfatter | Giuseppe Tornatore | ||
Musikk | Andrea og Ennio Morricone | ||
Sjeffotograf | Blasco Giurato | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Salvatore Cascio, Marco Leonardi, Philippe Noiret m.fl. | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | farger (1,66:1) | ||
Prod.selskap | Cristaldifilm og Les Films Ariane m.fl. | ||
Eksterne lenker | |||
Offisielt nettsted (en) | |||
IMDb |
Cinema Paradiso (originaltittel: Nuovo Cinema Paradiso[1]) er en italiensk romantisk dramafilm og komedie skrevet og regissert av Giuseppe Tornatore fra 1988. Dette var Tornatores andre spillefilm.[2]
Opprinnelig var filmen 155 minutter lang. Denne versjonen gjorde det dårlig i Italia, og ble klippet ned til 123 minutter da den ble gitt ut internasjonalt. I 2002 kom en director's cut, som var på 173 minutter.[3] Den korteste versjonen vant juryprisen under filmfestivalen i Cannes i 1989, og Oscar for beste fremmedspråklige film samme år.[4][5] Filmen ble digitalt restaurert 25 år etter produksjonen.[6]
Filmen er et testament og en hyllest til kinoen som møtested, den tradisjonelle filmen før fjernsynet kom og til Sicilia.[7][8]
Filmen er retrospektiv ved at den begynner med at hovedperson (Salvatore, «Toto») som vellykket førtiåring får beskjed om at Alfredo er død. Handlingen består for en stor del av at han tenker tilbake på livet som liten gutt og tenåring i den sicilianske landsbyen Giancaldo der han ble venn av den barnløse kinomaskinisten Alfredo. Salvatores far forsvant under krigen og han tar over som kinomaskinist da Alfredo mister synet i en brann.[7]
Musikken ble komponert av Ennio Morricone.[9] Filmen er inspirert av Francoise Truffauts På vei mot livet (1959).[7] Fra kinosalen vises klipp fra en lang rekke filmklassikere. Salvatore Cascio som fremstilte Toto som liten gutt var en amatør som Tornatore oppdaget under innspillingen på Sicilia.[10] Cascio hadde aldri vært på kino da han fikk rollen.[2] Filmen har selvbiografiske elementer fra Tornatores oppvekst.[8] Filmens Giancaldo er basert på Bagheria der Tornatore vokste opp.[11] Innspillingen skjedde hovedsakelig på Sicilia i byen Palazzo Adriano.[2] Noen scener som skulle fremstille krigsskader ble spilt inn i ruinene av Poggioreale som ble ødelagt av jordskjelvet i 1968. Utendørsvisning av film ble spilt inn i Cefalù, mens Totos skole utvendig fremstilles av borgen i Castelbuono.[11]
Roger Ebert ga filmen 3½ av 4 mulige stjerner.[8] Eberts nettside konkluderer med at den korte versjonen sluppet internasjonalt var bedre enn «director's cut» på 173 og at klippingen reddet filmen fra å bli middels eller middelmådig.[3] I 2002 ga Ebert den lengste versjon 4 stjerner.[12] The Guardian skriver at det var noe utenom det vanlige at en nostalgisk, sentimental film om det å gå på kino laget av en ukjent ung regissør skulle vinne høythengende priser og bli en kommersiell suksess internasjonalt.[4] New York Times anmelder var negativ til filmen og vurderte Tornatores regi som lite vellykket, spesielt av unge Cascio, men også Philippe Noiret.[10] The Guardian mener Noiret gjorde en utmerket prestasjon («beautifully played») som kinomaskinisten Alfredo.[2] Washington Posts anmelder mente filmen var hyggelig, sentimental og drømmeaktig, og Tornatores brukte klisjeer på en vellykket måte.[13] New York Magazine beskrev filmen som behagelig, lite originale og skuffende.[14] The Observers anmelder mener Cinema Paradiso er en av de beste filmer om film og kino.[15]
Just about everything you ever loved (or hated) about Italian films can be found in Giuseppe Tornatore's Cinema Paradiso, from the industry's entrenched system of postdubbing to the unofficial requirement that, somewhere in the movie, a man treat a woman's breasts the way others do the accordion
Washington Post[13]
Skuespillere
- Philippe Noiret - Alfredo
- Salvatore Cascio - Salvatore Di Vita, som barn.
- Marco Leonardi - Salvatore Di Vita, som tenåring.
- Jacques Perrin - Salvatore Di Vita, som voksen.
- Agnese Nano - Elena Mendola
- Brigitte Fossey - Elena Mendola, som voksen.
- Antonella Attili - Maria Di Vita
- Pupella Maggio - gammel Maria Di Vita
- Enzo Cannavale - Spaccafico
- Isa Danieli - Anna
- Leopoldo Trieste - Adelfio, en prest.
- Nino Terzo - Peppino's far.
Referanser
- ^ Marcus, Millicent (2002). After Fellini: National Cinema in the Postmodern Age. Baltimore: Johns Hopkins University Press.
- ^ a b c d Barnett, Laura (2. desember 2013). «Salvatore Cascio: 'Cinema Paradiso is about the power of dreams'». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. februar 2019. «He looked a bit taken aback, and then he laughed," says Cascio, now 34, and speaking from his home near the Sicilian town of Palazzo Adriano, where Tornatore shot much of Cinema Paradiso. "I'd never even been to the cinema before – I didn't really know what it was. So I think my answer amused him. Perhaps it's what got me the part.»
- ^ a b Valero, Gerardo. «A film improved by butchering | Far Flungers | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 9. februar 2019.
- ^ a b Patterson, John (9. desember 2013). «Cinema Paradiso: the little movie that could». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. februar 2019.
- ^ «NUOVO CINEMA PARADISO». Festival de Cannes (engelsk). Besøkt 10. februar 2019.
- ^ «Giusseppe Tornatore Reflects on 'Cinema Paradiso' 25 Years After Its Oscar Win». The Hollywood Reporter (engelsk). 17. november 2014. Besøkt 10. februar 2019.
- ^ a b c Schneider, Steven Jay (2004). 1001 filmer du må se før du dør. Oslo: Orion. s. 765.
- ^ a b c Ebert, Roger. «Cinema Paradiso Movie Review & Film Summary (1990) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 9. februar 2019.
- ^ Holen, Øyvind (24. januar 2019). «Ennio Morricone til Norge: – Regissøren er filmens herre, ikke komponisten». www.dn.no (norsk). Besøkt 9. februar 2019.
- ^ a b Canby, Vincent (2. februar 1990). «Review/Film; 'Cinema Paradiso,' Memories of Movies in a Movie». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. februar 2019. «The film's tone is set by his direction of Salvatore Cascio, who plays Toto as an 8-year-old. The handsome little boy is a nonprofessional discovered by the director in Sicily, where the film was shot. At the director's bidding, he gives an enthusiastic but awful miniature-adult performance, the kind that one might have thought outmoded after the films of Francois Truffaut and Steven Spielberg, among others. As Alfredo, the venerable Philippe Noiret is better but not much, perhaps because he was aware that the kid was upstaging him (and, so, overacted), or maybe because of the material.»
- ^ a b Smith, Oliver (20. januar 2016). «On the Cinema Paradiso trail». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 10. februar 2019. «The action in the film quickly moves to Sicily, and the fictional village of Giancaldo. The village is based on Bagheria, Giuseppe Tornatore's birthplace.»
- ^ Ebert, Roger. «Cinema Paradiso: The New Version Movie Review (2002) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 10. februar 2019.
- ^ a b «'Cinema Paradiso'». Washington Post. 16. februar 1990. Besøkt 10. februar 2019.
- ^ «Paradise lost». New York Magazine. 5. februar 1990. s. 58.
- ^ French, Philip (22. mars 2009). «Observer film critic Philip French's top ten films about cinema». The Observer (engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 10. februar 2019. «A funny, warmly sentimental celebration of moviegoing using the cinema as a metaphor for an era, a lost innocence and an irrecoverable past.»
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Nuovo Cinema Paradiso – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Cinema Paradiso på Internet Movie Database
- (no) Cinema Paradiso hos Filmfront
- (no) Cinema Paradiso på NRK TV
- (sv) Cinema Paradiso i Svensk Filmdatabas
- (da) Cinema Paradiso i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Cinema Paradiso på AllMovie
- (fr) Cinema Paradiso på Allociné
- (nl) Cinema Paradiso på MovieMeter
- (en) Cinema Paradiso på Turner Classic Movies
- (en) Cinema Paradiso på Rotten Tomatoes
- v
- d
- r
eller animasjonsfilm
Årets manuskript | Nils Malmros for Skjønnheten og udyret (1984) · Bille August og Bjarne Reuter for Tro, håp og kjærlighet (1985) · Jon Bang Carlsen for Ofelia kommer til byen (1986) · Helle Ryslinge for Flamberede hjerter (1987) · Bille August for Pelle Erobreren (1988) · Åke Sandgren og Stig Larsson for Miraklet i Valby (1990) · Marianne Goldman for Freud flytter hjemmefra (1992) · Bille August for Åndenes hus (1994) · Lars von Trier og Niels Vørsel for Riget (1995) · Carsten Rudolf for Menneskedyret (1996) · Lars von Trier for Breaking the Waves (1997) · Nikolaj Scherfig for Ørnens øye (1998) · Thomas Vinterberg og Mogens Rukov for Festen (1999) · Kim Fupz Aakeson for Den eneste ene (2000) · Lone Scherfig for Italiensk for begyndere (2001) · Ole Christian Madsen og Mogens Rukov for En kærlighedshistorie (2002) · Nils Malmros og John Mogensen for Å kjenne sannheten (2003) · Lars von Trier for Dogville (2004) Dunja Gry Jensen og Henrik Ruben Genz for Frygtelig lykkelig (2009) · Lars von Trier for Antichrist (2010) · Tobias Lindholm og Michael Noer for R (2011) · Lars von Trier for Melancholia (2012) · Tobias Lindholm for Kapringen (2013) · Thomas Vinterberg og Tobias Lindholm for Jakten (2014) |
---|---|
Årets originale manuskript | Anders Thomas Jensen for Brødre (2005) · Anders Thomas Jensen for Adams epler (2006) · Niels Arden Oplev og Steen Bille for Drømmen (2007) · Bo Hr. Hansen for Kunsten å gråte i kor (2008) · Lars von Trier for Nymphomaniac (2015) · Martin Zandvliet for Under sanden (2016) · Søren Sveistrup for Det kommer en dag (2017) · Mads Tafdrup og Christian Tafdrup for En frygtelig kvinde (2018) · Emil Nygaard Albertsen og Gustav Möller for Den skyldige (2019) · May el-Toukhy og Maren Louise Käehne for Dronningen (2020) · Tobias Lindholm og Thomas Vinterberg for Et glass til (2021) · Sara Isabella Jønsson og Lisa Jespersen for Hvor kragerne vender (2022) · Ali Abbasi og Afshin Kamran Bahrami for Holy Spider (2023) · Malou Reymann og Sara Isabella Jønsson for Ustyrlig (2024) |
Årets tilrettelagte manuskript | Nikolaj Arcel og Rasmus Heisterberg for Kongekabalen (2005) · Lærke Sanderhoff og Søren Balle for Klumpfisken (2015) · Anders Thomas Jensen for Skammerens datter (2016) · Tobias Lindholm og Thomas Vinterberg for Kollektivet (2017) · Bo Hr. Hansen, Amalie Næsby Fick og Philip Einstein Lipski for Den utrolige historien om den kjempestore pæra (2018) · Anders Matthesen for Rutete Ninja (2019) · Anders Thomas Jensen for Ser du månen, Daniel (2020) · Anders Matthesen for Rutete Ninja 2 (2022) · Tea Lindeburg for Du som er i himlen (2023) · Anders Thomas Jensen og Nikolaj Arcel for Bastarden (2024) |
Utdelt som årets engelsk-språklige film 2019–forts. | Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (2019) · Joker (2020) · 1917 (2021) · Nomadland (2022) · Triangle of Sadness (2023) · Oppenheimer (2024) |
---|---|
Utdelt som årets amerikanske film 1999–2018 | The Truman Show (1999) · The Straight Story (2000) · American Beauty (2001) · Ringenes Herre – Ringens brorskap (2002) · Gosford Park (2003) · The Hours (2004) · Lost in Translation (2005) · Sideways (2006) · Babel (2007) · No Country for Old Men (2009) · Se opp (2010) · Inception (2011) · Drive (2012) · Operasjon Argo (2013) · Gravity (2014) · Boyhood (2015) · Birdman (2016) · The Revenant (2017) · Manchester by the Sea (2018) · |
Utdelt som årets ikke-engelsk- språklige film 2019–forts. | Grensen (2019) · Parasitt (2020) · Portrett av en kvinne i flammer (2021) · De uskyldige (2022) · Verdens verste menneske (2023) · Close (2024) |
---|---|
Utdelt som årets ikke-amerikanske film 1999–2018 | Mitt navn er Joe (1999) · Livet er herlig og Alt om min mor (2000) · Snikende tiger, skjult drage (2001) · Moulin Rouge! (2002) · Den fabelaktige Amélie fra Montmartre (2003) · Good bye, Lenin! (2004) · Ondskapen (2005) · Der Untergang (2006) · De andres liv (2007) · Maria Larssons evige øyeblikk (2009) · Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt (2010) · An Education (2011) · Kongens tale (2012) · Amour (2013) · Blå er den varmeste fargen (2014) · Turist (2015) · Mamma (2016) · Sauls sønn (2017) · The Square (2018) |
Utdelt som årets utenlandske film 1984–1998 | Sofies valg (1984) · Amadeus (1985) · Falsk som vann (1986) · Mitt liv som hund (1987) · Down by law (1988) · Bagdad Café (1989) · Du skal ikke slå i hjel (1990) · Cinema Paradiso (1991) · Danser med ulver (1992) · Strictly Ballroom (1993) · Piano (1994) · Resten av dagen (1995) · Smoke (1996) · Postmannen (1997) · I blanke messingen (1998) |
Æres-Robert | Erik Rasmussen (1986) · Ebbe Rode (1990) · Jannik Hastrup (1991) · Astrid Henning-Jensen (1994) · Per Holst (1995) · Henning Bahs og Erik Balling (1998) · Henning Moritzen (1999) · Marguerite Viby (2000) · Rolf Konow (2001) · Tove Jystrup (2002) · Kenneth Madsen (2003) · Helle Virkner (2004) · Bent Fabricius-Bjerre (2005) · Kirsten Dalgaard (2006) · Ole Michelsen (2009) · Jette Termann (2010) · Jan Lehmann (2011) · Henning Carlsen (2012) · Ghita Nørby (2013) · Karen Bentzon (2014) · William Friedkin (2014) · Christel Hammer (2015) · Jimmy Leavens (2017) · Tivi Magnusson (2018) · Jørgen Leth (2023) |
---|
Ib-prisen | Ronnie Fridthjof (2013) · Sigrid Dyekjær (2015) · Signe Byrge Sørensen (2016) · Jacob Jarek (2017) · Katja Adomeit (2018) · Per Holst (2019) · Lise Lense-Møller (2021) · Monica Hellström (2022) · Snowglobe (2023) · Sara Stockmann (2024) |
---|---|
Publikumsprisen for spillefilm | Jakten, Yousee og Alle for to (2014) · Fasandreperne (2015) · Under sanden (2016) · En to tre nu (2017) · Alle for tre (2018) · Team Albert (2019) · Ser du månen, Daniel (2020) · Bastarden (2024) |
Go' Seerprisen (publikumspris) | Badehotellet sesong 6 (2020) |
Årets lange novellefilm | På Ama'r (2002) · Begravelsen (2003) · Dykkerdrengen (2004) |
---|---|
Årets korte novellefilm | Blomsterfangen (1997) · Royal Blues (1998) · Solen er så rød (2000) · 2. juledag (2001) · Habibti min elskede (2003) · Lille far (2004) · This is Me Walking (2005) |
Årets lange fiksjons- eller animasjonsfilm | Liv (2007) · Ung mand falder (2008) · En forelskelse (2009) · Bobby (2010) · Limboland (2011) · Min bror Karim (2012) · Sort kaffe & vinyl (2013) · Weekendfar (2014) · Lulu (2015) |
Portal: Film