Brunskjegg

Brunskjegg
Bryoria trichodes
Nomenklatur
Bryoria Brodo & D. Hawksw.
Populærnavn
Brunskjegg, skjegglav (feilaktig), trollskjegg
Hører til
Slekt: Bryoria, Familie: Parmeliaceae, Orden: Lecanorales, Klasse: Ascomycetes, Divisjon: Ascomycota, Kongerike: sopper (Fungi)
Økologi
Habitat:		på trær
Utbredelse:		nordlige halvkule

Brunskjegg, også kalt skjegglav (feilaktig) eller trollskjegg (latin: Bryoria) er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 90 cm langt.

Legg merke til at ordet skjegglav er det korrekte navn på slekten Alectoria, mens enkelte arter innen brunskjegg-slekten har navn med «skjegglav» i seg.

Brunskjegg hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30–40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene:

Skjegglav (Alectoria)
Brunskjegg (Bryoria)
Ramalina (Ramalina)
Strylav (Usnea)

Brunskjegg er vanlig på spesielt gran i Norge, men også på bjørk og andre treslag. Reduksjon av svovel i nedbøren i Norge har gitt økt framvekst av skjegglav og brunskjegg.^[1]

Man kan plukke mørk brunskjegg og lage grøt av den.^[2] Indianerne i Nord-Amerika brukte svart skjegglav (Bryoria fremontii) til mat i krisetider. Gråhvit skjegglav kan også brukes til sårvask hvor en håndfull lav pr. liter vann kokes i ti minutter. Væsken brukes til å vaske såret med og kompressen kan dynkes i væsken.^[3]

Taksoniomi og arter

Universitetet i Oslo har registrert mer enn 90.000 arter av lav, og det er et stort antall slekter og arter også i Norge. Den taksonomiske plasseringen av slekten gjengis nedenfor:

Divisjon: Sekksporesopper (Ascomycota)
- Klasse:Lecanoromycetes
  - Orden: Lecanorales, 1932
    - Familie: Parmeliaceae, 1827
      - Brunskjegg eller «Trollskjegg» (Bryoria Brodo & D. Hawksw.) – 18 arter i Norge
        Trådskjegg (B. americana (Motyka) Holien)
        
        Kort trollskjegg (B. bicolor (Ehrh.) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Bleikskjegg (B. capillaris (Ach.) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Flokeskjegg (B. chalybeiformis (L.) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Furuskjegg (B. fremontii (Tuck.) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Piggskjegg (B. furcellata (Fr.) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Mørkskjegg (B. fuscescens (Gyelnik) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Glattskjegg (B. glabra (Motyka) Brodo & Hawksw.)
        
        Vrangskjegg (B. implexa (Hoffm.) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Ullskjegg (B. intricans (Vainio) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Svartskjegg (B. lanestris (Ach.) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Sprikeskjegg (B. nadvornikiana (Gyelnik) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Lappskjegg (B. nitidula (Th. Fr.) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Buskskjegg (B. simplicior (Vainio) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Piggtrollskjegg (B. smithii (Du Rietz) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Gråskjegg (B. subcana (Stizenb.) Brodo & D. Hawksw. )
        
        Langt trollskjegg (B. tenuis (E. Dahl) Brodo & D. Hawksw.)
        
        Vriskjegg (B. tortuosa (Merr.) Brodo & Hawksw.)
        
        Bryoria abbreviata
        
        Bryoria carlottae
        
        Bryoria cervinula
        
        Bryoria friabilis
        
        Bryoria oregana
        
        Bryoria pikei
        
        Bryoria pseudocapillaris
        
        Bryoria pseudofuscescens
        
        Bryoria salazinica
        
        Bryoria spiralifera
        
        Bryoria subdivergens
        
        Bryoria trichodes

Referanser

^ Direktoratet for naturforvaltning - Mindre svovel gir meir skjegglav (lest 11.nov 2008)
^ NRK Ut i nærturen – Skjegglav-grøt (lest 11.nov 2008)
^ Naturtips Arkivert 5. januar 2009 hos Wayback Machine. – Gråhvit skjegglav (lest 11.nov 2008)

Litteratur

Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: Lavflora. Norske busk- og bladlav, Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0
Tom H Hofton – Sopp og lav med Bjønnhølfjellet som utgangspunkt (lest 11.nov 2008)
Washington State – Ethnobotany – Lichens (lest 11.nov 2008)