Bremsåsen naturreservat

LandNorge[1]Ligger iDrammenVerneformnaturreservatAreal0.87 km²Opprettet9. jun. 1993Kart
Bremsåsen naturreservat
59°43′02″N 10°02′01″Ø

Bremsåsen naturreservat ligger fire kilometer sør for Mjøndalen sentrum i Drammen kommune.

Grunnen i området består for det meste av siltig skifer, kalkholdig slamstein(massiv, ikke-skifrig sedimentær bergart som består av omtrent like mengder av partikler i silt- og leirstørrelsen[2]) og mindre områder med ekeritt. Vegetasjonen i området består hovedsakelig av barskog og myr. Reservatets opprinnelige størrelse var på 260 dekar som ble opprettet i 1986, i 2002 ble det utvidet til 876 dekar. Det er funnet 21 rødlistede arter i reservatet, 11 karplanter, 6 sopparter, 2 treslag og 2 fuglearter.[3]

Bremsetjern, som er en del av reservatet ble frem til 1990-tallet brukt som drikkevannskilde i Drammen, men ble etter hvert så forurenset at det ikke lenger kunne brukes uten omfattende rensing. Området i Bremsåsen er også et godt egnet turområde med merkede stier og rasteplasser.

De viktigste verneverdiene i reservatet er å bevare de gamle kalkfuruskogene på kambrosilur området som inneholder orkideene: rød skogfrue, flueblom, marisko og brudespore som er truet av gjengroing. Vegetasjonen, inkludert døde busker og trær er fredet. Tekniske inngrep og forsøpling er forbudt. Motorisert ferdsel er forbudt til lands og til vanns. Bruk av sykkel eller hest skal kun skje på eksisterende veier. Bålbrenning er forbudt.[4]

Rødlistearter i Bremsåsen naturreservat[3]

Arter på Norsk rødliste for arter:

Karplanter

  • Rød skogfrue. Orkidéen Rød skogfrue er en såkalt nasjonal prioritert art og er beskyttet av en egen forskrift. Alle kjente forekomster i Norge overvåkes årlig
  • Flueblom
    Flueblom er en spinkel blomst i Orkidéfamilien som etterligner gravevepser.
  • Brudespore er en blomst i Orkidéfamilien med tjuetalls lyserøde blomster.
  • Hvitrot er en 60 til 150 cm meter høy urt i skjermplantefamilien.
  • Solblom er en 20 til 60 cm høy gul blomst i kurvplantefamilien.[5]
  • Hartmansstarr, Hartmansstarr er en flerårig urt i starrfamilien.[6]
  • Bakkesøte, Bakkesøte er en toårig urt i søterotfamilien.[7]
  • Stjernetistel, Stjernetistel er en toårig art i kurvplantefamilien.[8]
  • Myrtelg er en 30 til 60 cm høy vekst med grønne dobbeltfinnede blader.
  • Brunskjene, Brunskjene er en flerårig art i starrfamilien.[9]
  • Marisko er en plante i orkidefamilien med poseformet, gult blomsterblad og fire lange, rødbrune blomsterblad.[10]

Sopp

  • Glattstorpigg, Glattstorpigg er en soppart i rekken stilksporesopper.[1]
  • Flokekjuke, Tyromyces wynnei
  • Grangråkjuke, Grangråkjuke er en soppart i rekken stilksporesopper.[11]
  • Kronebegersopp, Kronebegersopp er en soppart i rekken stilksporesopper.[12]
  • Blå slimslørsopp, Cortinarius salor
  • Kanarigul slørsopp, Kanarigul slørsopp er en soppart i rekken stilksporesopper.[13]

Trær

Fugler

Referanser

  1. ^ Common Database on Designated Areas, besøkt 26. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «slamstein». Store norske leksikon. 11. februar 2020. Besøkt 5. juli 2021. 
  3. ^ a b https://felles.naturbase.no/api/dokument/hent/10322.PDF
  4. ^ https://felles.naturbase.no/api/dokument/hent/36869.PDF
  5. ^ https://snl.no/solblom
  6. ^ «hartmansstarr». Store norske leksikon. 6. desember 2018. Besøkt 5. juli 2021. 
  7. ^ «bakkesøte». Store norske leksikon. 2. oktober 2020. Besøkt 5. juli 2021. 
  8. ^ Lofthus, Øystein (4. oktober 2020). «stjernetistel». Store norske leksikon. Besøkt 5. juli 2021. 
  9. ^ «brunskjene». Store norske leksikon. 4. desember 2018. Besøkt 5. juli 2021. 
  10. ^ https://snl.no/marisko
  11. ^ «Grangråkjuke». www.artsdatabanken.no. Besøkt 5. juli 2021. 
  12. ^ Prinzen (2010). «State of the (he)art». doi:10.26481/spe.20100416fp. Besøkt 5. juli 2021. 
  13. ^ Høiland, Klaus (27. januar 2018). «slørsopp». Store norske leksikon. Besøkt 5. juli 2021. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Naturbase