Bowenforholdet

Bowenforholdet er forholdet mellom merkende varme og latent varme fra et medium til et annet. Matematisk kan forholdet beskrives på følgende måte:

${\displaystyle B={\frac {Q_{h}}{Q_{e}}}}$,

der ${\displaystyle Q_{h}}$ er merkende varme og ${\displaystyle Q_{e}}$ er latent varme. Harald Ulrik Sverdrup kalte forholdet opp etter Ira Sprague Bowen (1898–1973), en astrofysiker som først brukte forholdet i arbeidet sitt med fordampning av vann. Nå blir det mest brukt innen meteorologi og hydrologi. I denne sammenhengen er størrelsen ${\displaystyle B}$ mindre enn en, altså blir en større tilgjengelig energimengde fra overflaten overført til atmosfæren som latent varme enn som merkende varme. Når ${\displaystyle {Q_{e}\rightarrow 0}}$ vil derimot ${\displaystyle B}$ gå mot uendelig, og bowenforholdet vil da være en dårlig variabel å bruke i andre formler, særlig for tørre overflater. På grunn av dette er fordampningsbrøkdelen (FB), som viser de forskjellige turbulente energifluksene til og fra overflaten, en bedre variabel å bruke i disse tilfellene.

Bowenforholdet er relatert til fordampningsbrøkdelen ${\displaystyle FB}$ gjennom ligningen

${\displaystyle {FB={\frac {Q_{e}}{Q_{e}+Q_{h}}}={\frac {1}{1+B}}}}$.

• Bowen, I.S., 1926: The ratio of heat losses by conduction and by evaporation from any water surface. Physics Review, 27, s. 779—787.
• Lewis, J.M., 1995: The Story behind the Bowen Ratio. Bulletin of the American Meteorological Society, 76, s. 2433-2443.