Bernt Tunold

Bernt Tunold
Født25. feb. 1877[1][2][3]Rediger på Wikidata
Selje[4]
Død23. jan. 1946[1][3]Rediger på Wikidata (68 år)
Bergen
BeskjeftigelseKunstmaler, tegner Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bernt Tunold på Commons
Bautasteinen over kunstmaleren Bernt Tunold (1877–1946) ble reist i parken i Selje i 1951 av Nordfjordlaget i Bergen og ungdomslaget Framsteg. Selve steinen ble funnet i naturen og hugget til av Naustdal. Bronserelieffet er utført av billedhuggeren Sofus Madsen.[5]
Foto: 2014

Bernt Tunold (født 25. februar 1877 på øya Selja, naboøy til Selje i Nordfjord, død 23. januar 1946 i Bergen) var en maler som gjennom sin kunstnerkarriere særlig tok opp motiver med tilknytning til den gamle bondekulturen på Vestlandet.

Han var samtidig med sin venn Nikolai Astrup som han ble inspirert av.[6] og kom tidvis i Astrups skygge. Begge var en del av kretsen rundt Olav og Frida Rusti i Urdi. De var opptatt av det særnorske, og mente at kunstnere hadde røtter i sitt eget landskap. Tunold dro derfor ikke til utlandet, men til Vest- og Nord-Norge, mens hans samtidige dro til München og Paris.

Hans mest formelle malerutdannelse fant sted i Bergen på Henrik Asor Hansens vintermaleskole, der han ikke klarte å stemme sitt fargevalg og behandling av motivene til de atskillig dusere og lysere fargene Asor Hansen mente var korrekte for en naturalistisk malestil. Det er derfor riktigere å si at han var selvlært som maler. Han fikk likevel med seg en uttalelse om at han kunne bli en dyktig tegnelærer, selv om han aldri kom til å bli maler.

Hans livsprosjekt var ifølge ham selv å male den gamle kulturen og byggeskikken før den ble revet og skiftet ut med nye og fremmede elementer. Dette gjorde at han ble boende i bygdene over år før det ble for fremmed. Da han ble gift slo familien seg ned i Bergen, mens han hver sommer dro på ny malertur. Dette dabbet av etterhvert som han ble eldre.

Bergen Billedgalleri fikk sitt første bilde av ham i 1932 som gave fra venneforeningen, fulgt opp med innkjøp av et kirkeinteriør i 1992.

Litteratur

  • Einar Wiig: Bernt Tunold ISBN 82-7326-019-4

Referanser

  1. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID a3854559-1801-494c-a477-d57139988dd6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00186145, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01074068001343[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Tunold-steinen i Selje». leksikon.fylkesarkivet.no (norsk). Besøkt 6. september 2018. 
  6. ^ «Nikolai Astrup». NRK fylkesleksikon. 20. juli 2001. Besøkt 7. mars 2017. 

Eksterne lenker

  • Digitalt fortalt: «Historia om korleis vestlandsveret vart fanga i eit måleri» (skrevet av Eirik Stanghelle Morland , ABM Sogn og Fjordane) (besøkt 19. mars 2012)
  • Bernt Tunold NRK fylkesleksikon


Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Norsk kunstnerleksikon · Historisk befolkningsregister · Geni · VIAF · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · KulturNav