Bernina-Alpene

Foto: Marco Klüber

Andre navnMassiccio del Bernina (italiensk)
Berninagruppe (tysk)GeografiHører tilSentral-AlpeneLand

Italia (provinsen Sondrio)

Sveits (Graubünden)Høyeste punktNavnPiz BerninaHøyde4 049 moh.^[1]Beliggenhet

Beliggenheten av Bernina-Alpene i Øst-Alpene

Bernina-Alpene på Commons

Bernina-Alpene er en den eneste fjellkjeden i Øst-Alpene som når over 4000 meter over havet. Den er oppkalt etter den høyeste toppen, Piz Bernina. Bernina-Alpene ligger på grensen mellom den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske regionen Lombardia.

Avgrensning

Bernina-Alpene begrenses

i nordvest av Val Bregaglia og Oberengadin (mot hhv. Platta- og Albula-Alpene),
i nordøst av Berninapasset og Valposchiavo (mot Livigno-Alpene),
i syd av Valtellina (mot Sobretta og Bergamo-Alpene), og
i vest av Valchiavenna (mot Lugano-Alpene)

Topper og isbreer

De høyeste toppene i Bernina-Alpene er:

Piz Bernina (4049 moh.)
Piz Zupò (3996 moh.)
Piz Scerscen (3971 moh.)
Piz Roseg (3937 moh.)
Bellavista (3922 moh.)
Piz Palü (3900 moh.)

Det fins flere isbreer i Bernina-Alpene. De største er Morteratsch- (16 km²), Roseg- (8 km²), Palü- (6 km²) og Tschiervagletscher (6 km²).

Daler og videre inndeling

Bernina-Alpene deles i to deler av Malencodalen og Murettopasset (2562 moh.). Den vestlige delen heter Bregaglia-Alpene og regnes iblant som en egen fjellkjede. Dens høyeste topp er Monte Disgrazia (3678 moh.).

Geologi

Som en del av Sentral-Alpene dominerer metamorfe bergarter i Bernina-Alpene.

Natur, kultur og historie

Murettopasset var en viktig forbindelse mellom Chur og Valtellina, spesielt da Valtellina var en graubündnerisk vasallstat. Helt frem til 1800-tallet hadde passet regional betydning for handelen, ble inntil 1900-tallet benyttet av smuglere, men i dag bare av fjellvandrere.