Bernhard Stokke

Bernhard Stokke
Født		24. sep. 1896 Trysil
Død		17. jan. 1979 (82 år) Oslo
Beskjeftigelse		Skribent, barnebokforfatter, rektor
Utdannet ved		Haagaas Artiumskursus
Nasjonalitet		Norge[1]

Bernhard Stokke (født 24. september 1896 på Kvikne (nå Tynset) i Hedmark, død 17. januar 1979 i Oslo) var en norsk pedagog, skoleleder, forfatter og oversetter.

Han var sønn av lærer og kirkesanger Thomas Stokke (1870-1961) og Beret Brobak Tronsaune (1868-1946).^[2]

I 1920 giftet han seg med Johanna Aarvold (1897-1988).^[2]

Bernhard Stokke tok lærereksamen ved Hamar lærerskole i 1917^[3] og examen artium ved Haagaas' privatskole i Kristiania 1919.^[2] I 1930 tok han adjunkteksamen ved Universitetet i Oslo med fagene geografi, kjemi og astronomi.^[2] Bernhard Stokke begynte sin lærerkarriere som vikarlærer ved ulike skoler. Han arbeidet blant annet ved skolehjemmet «Toftes Gave».

Han fikk fast ansettelse som lærer ved Tåsen skole i 1927,^[2] og underviste der frem til han i 1939 ble overlærer (øverste leder) ved Bryn skole i Aker. I 1947 vendte han tilbake til Tåsen skole som overlærer, og forble i denne stillingen frem til han gikk av for aldersgrensen i 1967.^[2]

Som skolemann utarbeidet han også flere lærebøker, og han var en engasjert pedagog som ved siden av sitt daglige arbeid i folkeskolen blant annet underviste lærerstudenter og laget skoleprogrammer for NRK.^[2]

Stokke utga både barnebøker, fortrinnsvis guttebøker, og lærebøker. Han var også med i komiteen som i 1966 utarbeidet jubileumsboken Tåsen skole femti år. 1916–1966.^[4]

Som barnebokforfatter fikk han førstepremie i forlaget Windju Simonsens «store guttebokkonkurranse» med manuskriptet til I natt rømmer vi (1932). En nederlandsk oversettelse ble publisert i 1955.^[2] I 1971 ble den gjenutgitt av barnebladet «Magne», og enda en utgave kom i 1978. Handlingen i denne boken starter på et skolehjem for gutter, med Harald fra Hedmark og Willy fra Lakkegata i Oslo som hovedpersoner.^[5]

I 1933 kom Stokkes oppfølger til I natt rømmer vi. Åpningskapittelet i På livet løs starter på skolehjemmet, der leseren møter igjen Willy fra Lakkegata. Boken ble gjenutgitt i 1956 og i 1979.^[6]

Kampen om den sorte sten (1934) kom ut på tysk i 1940, på finsk i 1953, på islandsk i 1965. På norsk ble den gjenutgitt i omarbeidet versjon i 1970 under tittelen Kappløpet om meteoren.^[2]

Hvor er Willy? (1935) er Stokkes tredje bok om Willy fra skolehjemmet. Fabritius forlag ga ut boken på nytt i 1980.^[7]

I 1937 ga Bernhard Stokke ut sin første bok med en pike i hovedrollen. Den ensomme vaktpost handler om fjortenåringen Ingrid, som overtar sin fars oppgave som brannvakt i skogen. Faren har blitt syk, og skogforvalteren ansetter Ingrid i hans sted. Jobben består i å holde utkikk fra ei vakthytte. Sammen med elghunden Varg opplever hun mye dramatikk og avverger mange farer. Boken ble gjenutgitt i 1978 på Fabritius forlag.^[8] Også denne boken ble oversatt til en rekke språk. En dansk utgave ble publisert i 1938, samme år kom også tysk og finsk oversettelse. En svensk utgave ble publisert i i 1946, en fransk i 1947 og en islandsk oversettelse i 1950. I 1964 kom boken ut på nederlandsk.^[2]

• 1931: Blandt olme okser ^[2]
• 1932 : I natt rømmer vi – gjenutgitt i 1943 og 1978.^[5] På nederlandsk i 1955^[2]
• 1933: På livet løs – gjenutgitt i 1956, og i 1979 med illustrasjoner av M. Ottar Michaelsen^[9]
• 1934: Kampen om den sorte sten – gjenutgitt i «ny og omarbeidet utgave» i 1970 under tittelen Kappløpet om meteoren^[10]
• 1935: Hvor er Willy? – gjenutgitt i 1980 med illustrasjoner av M. Ottar Michaelssen^[7]
• 1936: På spor etter Willy – gjenutgitt i 1980^[2]
• 1937: Den ensomme vaktpost – gjenutgitt i 1978 med omslag illustrert av Benn Bolt^[11]
• 1938: Bjørneklo. Fortelling fra steinalderen – gjenutgitt i 1946, 1968 og 1980. Omslaget til 1980-utgaven er illustrert av Ingrid J. Ousland, og har ytterligere illustrasjoner av Ingrid Vang Nyman^[12]
• 1938: De hjemløse ryttere – denne boken kom ut på tysk i 1939 og på islandsk i 1966^[2]
• 1941: Dag fra skogene. Fortelling fra norsk bronsealder – gjenutgitt i 1966^[13] og 1974
• 1946: Nils og Fredrik – gjenutgitt i 1969 med omslag illustrert av Kjersti Scheen Grepp^[14]
• 1944: Geir den fredløse : fortelling fra folkevandringstiden – 2. opplag utgitt i 1946. Gjenutgitt i 1968 med omslag illustrert av Ingrid Vang Nyman^[15]
• 1972: Langs farefulle veier. En fortelling fra korsfarertiden ^[16]
• 1974: Boka om Heidi – medforfatter: Solfrid Aspaas. Illustratør: Vivian Zahl Olsen^[17]

• 1966: Folket vårt og andre nasjoner gjennom tidene : 4.–6. skoleår^[18]
• 1966: Samfunnskunnskap : for 4., 5. og 6. skoleår^[19]

Bernhard Stokke mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1966 for sin mangesidige innsats i det norske samfunnet.^[2]