Bernhard II zur Lippe

Bernhard II zur Lippe
Monumentet av Bernhard II i Lippstadt
Født		1140^[1] Burg Lipperode
Død		1224^[1] Mežotne^[2]
Beskjeftigelse		Katolsk prest, katolsk biskop (1218–)
Embete		Abbed (Daugavgrīva Abbey) hjelpebiskop Roman Catholic Bishop of Selia Roman Catholic Bishop of Semgallen (1217–1224)
Ektefelle		Heilwig von Are-Hochstaden
Far		Herman I, herre av Lippe
Mor		NN^[3]
Søsken		Herman of Lippe
Barn		6 oppføringer Otto II av Lippe Bernhard IV. zur Lippe Gerhard II of Lippe Herman II av Lippe Kunegundis von der Lippe Gertrud II.
Nasjonalitet		Tyskland
Bernhard II zur Lippe på Commons

Bernhard II zur Lippe (født 1140 i Lipperode, i dag bydel i Lippstadt, død 1224 i Jūrmala) var første bærer av navnet zur Lippe og dermed stamfar for det tysk adelshuset Lippe. Han grunnla byene Lippstadt i 1186 og Lemgo i 1190 de første såkalte «planbyer» i Westfalen. Begge byer ble medlemmer av hansaen og kom så til anselig velstand.

I motsetning til mange samtidige adelsmenn hadde han gått på skole,^{[trenger referanse]} sannsynligvis ved domskolen i Hildesheim. Han var sannsynligvis tiltenkt en karriere i kirken,^{[trenger referanse]} men ble kalt tilbake til Lippe i 1163 etter at hans eldre bror døde. Han ble ridder, muligens ved Henrik Løves hoff.^{[trenger referanse]} Rundt 1160 døde også faren og han overtok som regent i området.

Bernhard ble til en av de betydeligste støttespillerne til Henrik Løve. I 1177 ble området rundt dagens Lippstadt dratt inn i krigen mellom Henrik og erkebiskopen av Köln Philipp I von Heinsberg. Bernhards borg ble ødelagt og han måtte flykte til Henriks hoff. Han forsvarte festningen i Haldensleben også etter at Henrik ble erklært som fredløs og utvist fra Tyskland 1180. Haldersleben måtte gi opp for keiser Fredrik I i 1181.

Til tross for sine tette bånd til Henrik Løve fikk Bernhard lov av keiseren å grunnlegge en by i hans len, Lippstadt. Gjennom arv og ervervelser kunne han i de neste år utvide sitt område. Han fratrådte i 1194 til fordel for sin sønn, Hermann II, muligens på grunn av en sykdom.^{[trenger referanse]} Han gikk inn i Cistercienserordenen og ble i 1210 abbed i klosteret i Daugavgrīva i Livland. Han ligger begravet i den klosterkirken der.