August Mortensen

August Mortensen
Født		9. mars 1860
Død		8. des. 1928 (68 år)
Beskjeftigelse		Redaktør
Nasjonalitet		Norge

Peter Bernt August Mortensen (1860–1928)^[1] var en norsk typograf og fagredaktør.

August Mortensen var sønn av ugifte Inger Olsen,^[2] som var kommet til Christiania for å arbeide på Seilduksfabrikken. Hun ble gravid med Peter Mortensen,^[3] som hadde etablert eget verksted som korkfabrikant i Christiania. August kom således til å vokse med sin enslige mor i Øvregate 6 i Kristiania. Etter konfirmasjonen kom han i håndverkerlære og ble typograf. Som nyutdannet var August Mortensen ved Folketellingen i 1875 bosatt i Korsgate 25.

22. mars 1885 ble han gift med Marthe Marie Christoffersen Kolby (f. 5. april 1862, d. 7. september 1944), som var datter av en selveier og skredder fra Ullensaker. De flyttet inn i Markveien 25, og hans mor ble boende sammen med dem så lenge hun levde. I perioden 1888-1893 bodde de i Motzfeldts gate 20.

Ekteparet fikk fem barn;

• Bergljot (f. 10. september 1885, d. 10. september 1904) var hjemmehjelp.
• [Carl Gunnar] Asbjørn (f. 4. juni 1888, d. før 21. januar 1957) var stortingsstenograf, amatørfotograf i Oslo Kamera Klubb og direksjonssekretær. Han ble gift med Borghild Alvilde Bjørnstad (f. 7. januar 1889, d. 7. februar 1966)
• Ingemar (f. 7. januar 1891, d. 20. mai 1922) var bankkorrespondent.
• Gunvor Solveig (f. 8. juni 1893, d. 22. august 1986), var stenograf for Norsk Arbeidsgiverforening. 2. november 1918 ble hun gift med typograflærling Engelhardt Kristian Bøe (f. 11. mai 1890, d. 5. september 1951), som senere bestyrte et luftvalsestøperi og endte opp som disponent.
• Rolf (f. 19. november 1899, d. 27. juli 1975) var kontorsjef og fotograf. 14. februar 1925 ble han gift med Lilly Rachel Eleonore Solberg (f. 2. juli 1899, d. 3. august 2000).

Det later til at det fysisk anstrengende arbeidet som typograf skapte problemer for August Mortensen, men han var stolt av sitt yrke, og hadde sans for trykkerifagets historie. Som medarbeider og redaktør for Nordisk Trykkeritidende var han minst like ivrig opptatt av fagets pionerer, som av nyvinninger og samtidens oppfinnelser. Fra 1898 og i mer enn ti år videre – publiserte han fortløpende en bredt anlagt norsk boktrykkerhistorisk artikkelserie kalt «Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge».

Det var trolig av økonomiske grunner at familien ved århundreskiftet skaffet et nokså beskjedent husvære i Grønlandsleiret 20, hvor Marie også startet syforretning for å hjelpe på finansene. Ti år senere var de flyttet et par forstadshus lenger øst – til adressen Grønlandsleiret 26. Her bodde de fremdeles ved den kommunale tellingen i 1923. Husfaren var nå blitt fullstendig arbeidsufør og sto oppført som «invalid».

‎

I anledning Kristiania Boktrykkerforenings 50-årsjubileum i 1909 kom ideen opp om å opprette et Norsk Trykkerimuseum. Mortensen var blant initiativtakerne og sto oppført blant dem som undertegnet innbydelsesskrivet. Da Bogtrykkerforeningen ga sin tilslutning til planene, ble Mortensen foreningens sekretær. Han passet også på å oppfordre kollegene gjennom Nordisk Trykkeritidende til å bidra med hva de kunne avse av eldre trykkerigjenstander. Alt ved utgangen av 1910 omfattet samlingen av trykkerimaskiner og diverse typografiverktøy mer enn 400 nummer, men da det ikke var mulig å oppdrive egnede lokaler ble alle eiendelene i 1916 lagret på Norsk Folkemuseum. I 1927 fikk Norsk Boktrykkermuseum sin en egen utstilling på Bygdøy, men med dette ble gjenstandene innlemmet som del av Norsk Folkemuseum.

• «Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge I-XLVII». (Trykt som manuskript.) Nordisk Trykkeritidende. Organ for de grafiske fag og papirindustrien. Kristiania 1898-1907.

• Nordisk Trykkeritidende 1910, s. 1.
• Norsk Boktrykk 1910. 20-3.
• Norsk Boktrykk 1915. 39
• Nordisk Trykkeritidende 1928, s. 99.