Assiniboiner

Assiniboiner (ojibwe: asiniibwaan,«steinsiouxer») er et algonkinspråklig navn på en siouxtalende nordamerikansk urfolkstamme. De ble også kalt for hoher og kjent under endonymet nakota (eller Nakoda / Nakona).

Deres opphav var opprinnelig fra de nordlige Great Plains, det vil si de store slettene i Nord-Amerika hvor de deltok i jakt på bison.^[1] De som levde i skogene lengre nord jaktet også på storvilt som hjort og elg, og fanget små pelsbærere for mat og for å garve huder. De samlet også ville grønnsaker etter sted og årstid.^[1] De var godt kjent gjennom store deler av slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, og var medlemmer av Jernforbundet sammen med creefolket. Bilder av mennesker fra assiniboinefolket ble malt av kunstnere fra 1800-tallet som Karl Bodmer og George Catlin.

I dag er assiniboinerne sentrert i dagens Saskatchewan. De har også befolket deler av Alberta og sørvestlige Manitoba i Canada, og nordlige Montana og vestlige delen av Nord-Dakota i USA.

Assiniboinespråket er et sioux- og catawbaspråk preget av den vestlige sioux-språkfamilien fra regionen langs elvedalen Mississippi. Fra begynnelsen av 2000-tallet snakker kun omtrent 150 mennesker språket^[2] og de fleste er mer enn 40 år gamle. Flertallet av assiniboiner snakker i dag bare amerikansk-engelsk. Folketellingen for 2000 viste 3 946 stammemedlemmer som bodde i USA^[3] og i 2020 var det 2 799 stammemedlemmer i Canada, hvorav 866 som bodde i reservat.^[1]

Assiniboine er tett knyttet til nakodafolket (også omtalt som «Stoney») i Alberta på språket. De to sistnevnte stammene snakker varianter av nakotaspråket, en fjern, men ikke direkte gjensidig forståelig variant av siouxspråket.^[4] Nakotaspråket (eller stoneyspråket) kan ha utvikla seg fra assiniboine, eller så kan både nakotaspråket og assiniboine ha utviklet seg fra et felles opphavsspråk.^[5][6]

Tidligere anså man at stammen var tilkommet ved utbrytning fra noen av de egentlige siouxstammene. De språklige og kulturelle likheter ble oppfattet for å være så store at utbruddet måtte ha skjedd senest på 1600-tallet, ettersom assiniboinene nevnes som en stamme omkring 1640, og at den mest sannsynlige siouxgruppen de kom fra var yankton, eller muligens lakota.

Nyere forskning har imidlertid vist at den del av de i Canada bosatte assiniboinene som kalles stoney og de tre hovedgruppene innen sioux ikke kan kommunisere språklig flytende med hverandre, noe som antyder at det språklige slektskapet mellom dem og yankton slett ikke er like nært som for eksempel mellom yankton og lakota som kan kommunisere uten noens som helst problemer. Denne språklige forskjell har foranlediget en del til å begynne å betrakte stoneyindianerne som en separat stamme som ikke skal regnes till assiniboinene. Språkforskningen anser imidlertid at forskjellen er framfor alt et uttalespråklig og ikke større enn at det er rimeligere å betrakte de to som dialektvarianter av samme språk. At de er blitt sett som samme folk virker temmelig klart. Nabnet «stoney» synes rett og slett å være en engelsk oversettelse av «asiniibwaan».

Assiniboinenes eksistens ble kjent for de hvite allerede omkring 1640, og mot slutten av 1700-tallet lå deres hovedområde mellom White Earth River og Mouse River, der hadde slått seg ned, lokket av nærheten til Hudson Bay-kompaniets handelsstasjon ved det sted der Mouse River flyter sammen med Assiniboine River. Assiniboiner var imidlertid nomader allerede på tiden for den første kontakten med de hvite, og de beveget seg innen et område som på omtrent omfatter delstaten Montana i USA og store deler av de kanadiske provinsene Saskatchewan, Alberta og Manitoba.

Ved sin mobilitet og kontaktene med hvite handelsmenn ble assiniboinene noen av præriens handelsreisende og fungerte i likhet med kråkeindianerne ofte som mellommenn ved langveis forretningstransaksjoner mellom øst og vest, ikke minst med pelshandel. De hadde rykte på seg om å være uvanlig fiendtlige mot besøkere, og Lewis og Clarks ekspedisjon forsøkte derfor å unnvike deres område i 1804.

Noen senere besøkere (1830-tallet) som George Catlin og Karl Bodmer fikk imidlertid ingen problemer da de besøkte stammen. Formodentlig var den ikke helt sannhetstro informasjonen satt ut for å holde borte eventuelle konkurrenter til de britiske handelsstasjoner som på den tiden fantes ved Assiniboine River.

Til tross for det språklige og kulturelle slektskap stod assiniboinene ikke på særskilt vennskapelig fot med de egentlige siouxene, men var i stedet nært allierte med creestammen og senere også med ojibwa.

Ved den amerikanske folketellingen i 2000 rapporterte 4 838 mennesker at de regnet seg som helt eller delvis assiniboine.^[7] I Canada rapporterte den vitenskapelige litteratur at antallet etniske assiniboiner der var på cirka 5 000 i år 1997. Av disse talte omkring 250 språket.^[8] Assiniboineres språk er dermed i fare for å dø ut.

• Collins, Richard (1991): The Native Americans. The Indigenous People of North America, ‎ Thunder Bay Press, ISBN 978-1571452092.
• Denig, Edwin Thompson; Hewitt, J.N.B. (2000): The Assiniboine. Norman: University of Oklahoma Press, ISBN 0-8061-3235-3
• Hurt, Wesley R. Anthropological report on indian occupancy of certain territory claimed by the Dakota Sioux Indians and by rival tribal claimants, utredning beordret 1961 av United States Department of Justice og trykt i 1962 som bilag til rettsaken Sioux Nation v. United States, Docket nr 74 -A (1961-62). Opptrykt i 1974 som bok med tittelen Dakota Sioux Indians (New York 1974).
• Levin, Norman Balfour (1964): The Assiniboine language, Indiana University.
• Long, James Larpenteur (1942): Land of Nakoda; the story of the Assiniboine Indians, Montana State publishing Co.

• (en) Assiniboine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Lewis & Clark Corps of Discovery encounters with Assiniboine»
• «Assiniboine», Minnesota State University, Mankato, emuseum