Anton Rosen
Anton Rosen | |||
---|---|---|---|
Født | 13. sep. 1859[1][2] Horsens | ||
Død | 2. juli 1928[1][2] (68 år) København | ||
Beskjeftigelse | Møbeldesigner, arkitekt, professor, designer | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi (1877–1882)[3] Københavns Tekniske Skole (–1877)[3] | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | Bispebjerg Kirkegård | ||
Medlem av | Arkitektforeningen (1927–) (æresmedlem)[3] | ||
Utmerkelser | Eckersbergmedaljen (1909)[3] Ridder av Dannebrogordenen (1923)[4] Dannebrogordenens hederstegn (1925)[4] Professors navn (1909)[4] | ||
Arbeidssted | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Kjent for | Palace Hotel | ||
Signatur | |||
Anton Rosen på Commons |
Anton Sophus Rosen (født 13. september 1859, død 2. juli 1928) var en dansk arkitekt, professor og rektor for Kunstakademiet. Rosens stil var sterkt preget av jugendstilen.
I tillegg til å tegne bygninger arbeidet han også med møbeldesign og dekorasjon.
Rosen utdannet seg opprinnelig til murer og arbeidet blant annet på Vor Frue kirke i Aalborg. Senere gikk han på Teknisk Skole i København hvor han ble uteksaminerti 1877. Deretter begynte han på Kunstakademiets bygningsskole hvor han ble uteksaminert i 1882.
Rosen ble sendt til Silkeborg i 1883 for å ha tilsyn med oppføringen av Silkeborg bad som var tegnet av Vilhelm Dahlerup. Rosen ble boende i Silkeborg og kom til å prege byen med mange bygninger, blant annet vanntårnet ved en tidligere tekstilfabrikk, Ørneapoteket i Vestergade, og Silkeborg Turistbureau ved havnen.
Rosen var ansatt hos Dahlerup i 1884 og 1890–1896 og læretiden hos han var medvirkende til å forme Rosens dekorative sans.
Anton Rosen var arkitekt på mange av tidens store utstillinger; for eksempel Landmandsforsamlingene i Odense i 1900 og utstillingen i Haslev i 1906. Han var hovedarkitekten for landsutstillingen i Aarhus i 1909. Suksessen med Aarhusudstillingen medførte at han ble utnevnt til titulær professor ved Kunstakademiet, mottok gullmedalje for Landsutstilingen i Aarhus 1909 samt Eckersbergmedaljen, også det i 1909. Hack Kampmann og Heinrich Wenck var med på å innstille Rosen til hederen.
Anton Rosen er arkitekten bak kjente bygninger i København som Palace Hotel (oppført 1906-1910) og Tuborgs administrasjons- og laboratoriebygning (oppført 1912–1914). Han også en av arkitektene bak Studiebyen i Gentofte.
Blant hans mange elever var Tyge Hvass, C.O. Gjerløv-Knudsen, P.A. Rosenkilde Gram, Einar Packness, Kay Fisker, Viggo Sten Møller, Horsens-arkitekten Viggo Norn, Aarhus-arkitekten Axel Høeg-Hansen samt Bent Helweg-Møller.
Verk – utvalg
- Silkeborg vanntårn, Amaliegade 49 i Silkeborg, 1902
- Hotell- og forretningshuset Løvenborg på Vesterbrogade 34 i København, 1906
- Paladshotellet på Rådhuspladsen i København, 1906–10
- Landsutstillingen i Århus i 1909
- Ole Rømer Observatoriet i Aarhus, 1908–1911
- Tuborgs tidligere administrasjonsbygning i Hellerup, 1912–1914
- Studiebyen i Gentofte
Dekorasjoner og priser
Han vant Akademiets stipendium 1896, mottok Theophilus Hansens legat i 1898 og Eckersbergmedaljen i 1909. Han ble ridder av Dannebrog i 1923 og æresmedlem av Akademisk Arkitektforening i 1927. Dessuten fikk han offiserskorset av den svenske Nordstjerneordenen i 1923, offiserskorset av Polonia Restituta i 1924 og Æreslegionens ridderkors i 1925.
Referanser
- ^ a b Rosen, Anton[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 11493, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Weilbachs Kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- (en) Anton Rosen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) Anton Rosen på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- Rosen hos WikiSilkeborg
- v
- d
- r
- Nicolai Eigtved (1754)
- J.F.J. Saly (1754–1771)
- Carl Gustaf Pilo (1771–1772)
- Johannes Wiedewelt (1772–1777/78)
- C.F. Harsdorff (1777–1779)
- Johannes Wiedewelt (1780–1789)
- Nicolai Abildgaard (1789–1791)
- Andreas Weidenhaupt (1791–1792)
- Johannes Wiedewelt (1793–1795)
- Jens Juel (1795–1797)
- Peter Meyn (1797–1799)
- Jens Juel (1799–1801)
- Nicolai Abildgaard (1801–1809)
- Christian August Lorentzen (1809–1810)
- C.F. Hansen (1811–1818)
- Nicolai Dajon (1818–1821)
- C.F. Hansen (1821–1827)
- Christoffer Wilhelm Eckersberg (1827–1829)
- C.F. Hansen (1830–1833)
- Bertel Thorvaldsen (1833–1844)
- Jørgen Hansen Koch (1844–1849)
- Herman Wilhelm Bissen (1850–1853)
- Wilhelm Marstrand (1853–1857)
- Jens Adolf Jerichau (1857–1863)
- Wilhelm Marstrand (1863–1873)
- Ferdinand Meldahl (1873–1890)
- Otto Bache (1890–1893)
- Theobald Stein (1893–1896)
- Otto Bache (1896–1899)
- Ferdinand Meldahl(1899–1902)
- Vilhelm Bissen (1902–1905)
- Otto Bache (1905–1908)
- Martin Nyrop (1908–1911)
- Viggo Johansen (1911–1914)
- Carl Aarsleff (1914–1917)
- H.B. Storck (1917–1920)
- Joakim Skovgaard (1920–1924)
- Anton Rosen (1925–1925)
- Einar Utzon-Frank (1925–1928)
- Poul Holsøe (1928–1931)
- Aksel Jørgensen (1931–1934)
- Einar Utzon-Frank (1934–1937)
- Poul Holsøe (1937–1940)
- Sigurd Wandel (1940–1943)
- Johannes Bjerg (1943–1946)
- Edvard Thomsen (1946–1949)
- Kræsten Iversen (1949–1952)
- Ukjent (1952–1956)
- Palle Suenson (1956–1965)
- Tobias Faber (1965–1974)
Portal: Danmark