Alantrotslekta

Alantrotslekta
Inula racemosa
Nomenklatur
Inula
L.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Ordenkurvplanteordenen
Familiekurvplantefamilien
UnderfamilieAsteroideae
TribusInuleae
Økologi
Antall arter: ca. 80
Utbredelse: sørøstlige Europa, Asia, Afrika; forvillet andre steder
Inndelt i

se egen seksjon

Alantrotslekta (Inula) er ei stor slekt i kurvplantefamilien med ca. 80 arter totalt.

De er som regel flerårige urter med jordstengel. Mer sjeldent kan de være ett- eller toårige urter eller små busker. Bladene sitter spredt. Kurvene sitter enkeltvis, eller i halvskjermer eller topper. Blomstene er gule med smale, hunlige tungekroner og tvekjønnede skivekroner.

Alantrotslekta er utbredt i tempererte og subtropiske strøk i den gamle verden. Med slektas nåværende omfang er det ingen arter som vokser naturlig i Norge. Krattalant vokser vilt i Norge og ble tidligere regnet hit, men er nå flyttet til ei annen slekt, krattalantslekta (Pentanema).

Alantrot (Inula helenium) er en gammel medisin- og hageplante som er forvillet noen steder i Norge.

Noen arter

Arter som tidligere ble regnet til Inula

  • lodnealant (Inula britannica) → Pentanema britannica
  • ugrasalant (Inula conyzae) → Pentanema squarrosum
  • Inula crithmoidesLimbarda crithmoides
  • sverdalant (Inula ensifolia) → Pentanema ensifolium
  • Inula germanicaPentanema germanicum
  • Inula graveolensDittrichia graveolens
  • Inula helveticaPentanema helveticum
  • Inula hirtaPentanema hirtum
  • Inula paniculataMonactinocephalus paniculatus
  • Inula heterolepisPentanema verbascifolium
  • krattalant (Inula salicina) → Pentanema salicinum
  • Inula rhizocephalaPentanema rhizocephalum
  • Inula shirensisMonactinocephalus shirensis
  • Inula spiraeifoliaPentanema spiraeifolium
  • Inula viscosaDittrichia viscosa

Litteratur

  • B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 600–601. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  • C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 402–403. ISBN 82-512-0355-4. 
  • «Inula». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 6. august 2024. 
  • D. Gutiérrez-Larruscain m.fl. (2018). «Phylogeny of the Inula group (Asteraceae: Inuleae): evidence from nuclear and plastid genomes and a recircumscription of Pentanema». Taxon. 67 (1): 149–164. ISSN 1996-8175. doi:10.12705/671.9. 
  • K. Langeland (2018). Stauder i norske hager (2 utg.). Vigmostad & Bjørke. s. 218–219. ISBN 978-82-529-3277-5. 

Eksterne lenker